Kinas globale styrke

Bowlingmillionæren Chen Rong (41) kjører rundt i Shanghais gater i en svart Rolls-Royce. Han er en av Kinas rikeste private forretningsmenn, har en formue på 100 millioner dollar og er på full fart inn i vekstbransjer som filmproduksjon, e-business og bioteknologi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Jeg har vært nødt til å stole på meg selv. Jeg har vært målrettet og holdt hodet kaldt,» sier Chen til Far Eastern Economic Review. Også Mao manet sin bondehær til å stole på egne krefter. Men formannen ville ha rotert i sitt mausoleum dersom noen for 50 år siden hadde fortalt ham at det nye Kina skulle huse bowlingmagnater av Chens kaliber.

  • Chens suksesshistorie er ett av mange imponerende uttrykk for Deng Xioapings forvandling av Kina fra kommunistisk kommandoøkonomi til en stadig mer liberal markedsøkonomi. De siste årene har president Jiang Zemin fulgt opp politisk og gjort landet til en mer sofistikert spiller i internasjonale fora. Kina kan langsomt være på vei ut av historisk isolasjon og mistenksomhet. Men ett faktum står klart foran gigantfesten på Tiananmen-plassen fredag: Verken økonomisk, politisk eller militært har Kina en global styrke som står i samsvar med landets befolkning og geografiske størrelse.
  • I 1997 sto Kina for bare tre prosent av verdenshandelen, trass i mange års kraftig økonomisk vekst og økning i utenlandske investeringer. Kinas økonomi betjener først og fremst hjemmemarkedet og nabolandene. Mange hundre millioner kinesere lever i fattige jordbrukssamfunn. Den interne migrasjonen mot storbyene byr på voldsomme sosiale utfordringer for de kinesiske herskerne. De siste ukene er over 100000 gjestearbeidere sendt ut av Beijing foran jubileumsfeiringen. «Etter 50 år med Maos revolusjon og 20 år med reformer, er tida inne for å forlate teatret og se Kina slik det egentlig er. Først når vi endelig forstår hvor liten rolle Kina spiller, vil vi kunne utforme en fornuftig Kina-politikk,» skriver Gerald Segal i tidsskriftet Foreign Affairs. Segal mener at Kinas betydning for verdensøkonomien er kraftig overvurdert og at det hefter alvorlige svakheter ved veksten i innenlandsøkonomien.
  • Også politisk sett strever kineserne, både med å kontrollere og undertrykke intern, demokratisk utvikling og med å finne en modernisert rolle som global spiller. Det satte en alvorlig støkk i de kinesiske lederne da over 10000 medlemmer i den meditative bevegelsen Falun Gong i april gjennomførte en velorganisert, stille demonstrasjon utenfor regjeringskontorene i Beijing - den største politiske mønstringen i Kina siden tragedien på Tiananmen-plassen for ti år siden. Kina forhandler om medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og har undertegnet menneskerettighets- og nedrustningsavtaler. Men fortsatt utøves vetomakten i FNs sikkerhetsråd på vilkårlig og primitivt vis: FNs fredsoperasjon i Makedonia ble blokkert som straff for makedonsk støtte til Taiwan. «Det er vanskelig å måle politisk styrke, men Kinas innflytelse og autoritet er svært liten - ikke bare sammenliknet med det dominante Vesten, men også med Japan før finanskrisen,» hevder Segal.
  • Det store paradokset ved manglende økonomisk og politisk betydning er at militær makt kan spille en desto viktigere rolle. Kinas langdistanseraketter kan nå USA, og mellomdistanserakettene utgjør en betydelig trussel mot land som Filippinene og Taiwan. «Kinesisk innflytelse er fundamentalt basert på evnen til å motsette seg eller krysse Vestens interesser,» mener Segal, som likevel ser Kina mer som en regional trussel enn en global, ideologisk rival til USA. Kina står for bare 4,5 prosent av verdens forsvarsutgifter. USAs andel er 33,9 prosent.
  • Maos infanteristyrker skapte revolusjonens Kina. Frigjøringshæren holder fremdeles landet sammen, men nå er det moderne våpenteknologi som gir innflytelse utenfor landets grenser. Kina leder et asiatisk atomkappløp - Yale-professoren Paul Bracken kaller det en ny atomalder - som langt på vei har vært ignorert i Vesten. Maos lange marsj mot et rødt Kina er etterfulgt av en langvarig og delikat passgang, der interne spenninger og regional terrorbalanse står mot de kravene som stilles i en stadig åpnere verdensøkonomi.