ENIGHET: Den kinesiske presidenten Xi Jinping ( i midten) fikk både navn og ideologi skrevet inn i Kinas grunnlov under kommunistpartiets 19. kongress. Her rekker medlemmene hendene i været under kongressens avsluttende seremoni. , Foto: AP Photo/Andy Wong/NTB Scanpix
ENIGHET: Den kinesiske presidenten Xi Jinping ( i midten) fikk både navn og ideologi skrevet inn i Kinas grunnlov under kommunistpartiets 19. kongress. Her rekker medlemmene hendene i været under kongressens avsluttende seremoni. , Foto: AP Photo/Andy Wong/NTB ScanpixVis mer

Politikk i Kina

Kinas mektige mann er blitt enda mektigere: - Mye foregår bak lukkede dører

Fem år inn i Xi Jinpings presidentperiode er det stor usikkerhet rundt hvem som skal etterfølge ham. I morgen blir en spennende dag, mener forsker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det kinesiske kommunistpartiet vedtok i dag at president Xi Jinping og hans ideologi skal skrives inn i Kinas grunnlov. Det er en ære bare to forhenværende kinesiske ledere, Mao Zedong og Deng Xiaoping, har fått.

- Det setter ham på en høy pidestall. Det kan tolkes som at hans posisjon blir sterkere, i og med at hvis han blir utfordret av noen, så utfordrer de ikke bare ham, men hele kommunistpartiet, sier Koen Wellens, førsteamanuensis ved UiO, til Dagbladet.

- Har ryddet trusler av verden

Der både Mao og Deng i sin tid initierte store omveltninger i den kinesiske politikken, omtaler Wellens Xi, sønnen til den mektige kommunistlederen Xi Zhongxun, som en konservativ politiker opptatt av makt.

- Xi Jinping har, sammenliknet med sine forgjengere, vært mye mer opptatt av kontroll. Han har ført en voldsom kamp mot korrupsjon, noe som trolig også har vært en måte å kvitte seg med politiske motstandere på, sier Wellens.

Han trekker fram Sun Zhengcai, en politiker som ble sett på som en mulig etterfølger fram til han ble kastet ut av kommunistpartiet i sommer.

- Mye foregår bak lukkede dører, understreker Wellens om hvorfor såpass lite vites om maktkampen innad i det mektige kommunistpartiet.

Et annet viktig kjennetegn ved Xis politikk har vært å sikre dette partiets posisjon.

- Dette er noe han har vært ekstremt opptatt av, og han har gjort alt for å rydde av veien trusler mot partiet, sier Wellens, samtidig som han peker på hvordan Kina har konsolidert sin posisjon internasjonalt i løpet av Xis fem år ved makten.

Viser muskler

Kinas forsterkede internasjonale posisjon kommer i form av både territoriell respekt og anerkjennelse som en økonomisk stormakt.

- Respekt på de områdene er viktig for kommunistpartiet. De føler at maktposisjonen deres nå kan komme ut i verden, og at de får respekt, sier Koen Wellens.

I forrige uke erklært også president Xi Jinping en storslått plan om å modernisere forsvaret. Landets styrker, som er verdens største i antall, skal bli fullt ut moderniserte innen 2035, for så å være blant verdens ypperste innen 2050.

- En hærs funksjon er å krige. Vår hærs fremste mål må være å være klare for kamp, og å vite hvordan den skal seire når den utkommanderes, erklærte Xi nylig, ifølge South China Morning Post.

Verdensberømt protest: Under demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i kinesiske Beijing i 1989, stilte en ukjent mann seg opp foran hærens panservogner. Det tiltrakk seg verdens oppmerksomhet - men i Kina snakkes det ikke om. Video: Reuters Vis mer Vis mer Vis mer

- Et sterkt signal

UiO-forskeren Koen Wellens ser på erklæringen som et tydelig signal til omverdenen, og særlig til Taiwan.

- Det viser at man ikke har tenkt å ligge lavt i terrenget lenger. Kina har aldri fraskrevet seg retten til å bruke militær makt mot Taiwan, og har hele tiden ment at en gjenforening er den rette løsningen, sier Wellens om den territorielle konflikten med nabolandet Kina ikke anerkjenner.

Det er et av flere land som motsetter seg Kinas omfattende territorielle krav i Sør-Kinahavet - et område som antas å ha stort potensial når det gjelder utvinning av olje og gass.

- Erklæringen om forsvaret er også et sterkt signal når det gjelder Sør-Kinahavet, samt med tanke på grensekonflikten Kina har med India, utdyper Wellens.

Uklar framtid

Når det gjelder framtida, mener førsteamanuensen at det blir spennende hvorvidt Xi Jinping velger å løfte fram en eventuell etterfølger. Alternativet er å forsøke å beholde makten også etter at hans andre femårsperiode er ute.

Det vil i så fall bryte med en lang tradisjon innen kinesisk politikk.

- I et diktatur er maktovertakelsene alltid vanskelige, og for øyeblikket er det ingen klare tegn på hvem som tar over, sier førsteamanuensis Koen Wellens som tror at mye vil være klart i løpet av morgendagen.

Da skal Kinas nye sentralkomité holde sitt første møte i plenum, der det er ventet at Xi utpekes til partileder for en ny periode, ifølge NTB.

Sentralkomiteen skal da også velge politbyråets stående komité.