Kinas trussel mot Taiwan

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det spente forholdet mellom Kina og Taiwan er igjen forverret. Kinesiske ledere har i en ny «hvitbok» truet med militær intervensjon dersom Taiwan fortsatt ikke viser reell vilje til å starte forhandlinger om forening med fastlandsregimet. Dette er en skjerpelse av den politikken Kina har ført til nå: å true med krig dersom Taiwan formelt sett erklærer uavhengighet. I desember i fjor - samtidig med at Kina fikk tilbake suvereniteten over den portugisiske kolonien Macau - var det 50 år siden Chiang Kai-sheks Kuomintang-regjering tok faktisk kontroll over den lille øya i Sør-Kina-havet med 21 millioner innbyggere.
  • Kinas militære trusler må sees på som en advarsel foran presidentvalget på Taiwan 18. mars. Kineserne anser alle framstøt i retning uavhengighet som en kraftig provokasjon. Det samme var tilfelle foran presidentvalget i mars 1996, da kineserne blant annet avfyrte to raketter mot farvannet utenfor Taiwan. Den gangen reagerte USA kontant med å sende krigsskip til det samme området. Nettopp forholdet til USA gjør en mulig regional konflikt mellom Kina og Taiwan til en livsfarlig storpolitisk styrkeprøve, der kinesernes og amerikanernes militære slagkraft kan bli prøvd ut mot hverandre.
  • De militære truslene gjør det enda mindre tenkelig at Kinas tilbud om «ett land, to systemer» kan finne gjenklang på Taiwan, selv om formuleringene kan ha en viss virkning i forhold til presidentkandidatenes omtale av uavhengighetsspørsmålet. Samtidig har Kina mye å tape på å sette hardt mot hardt i Taiwan-spørsmålet, ikke minst fordi de økonomiske forbindelsene mellom de to samfunnssystemene er svært tette. Mellom 1991 og 1999 investerte taiwanske firmaer over 14 milliarder dollar på fastlandet.
  • Også Kinas forhold til USA kan lide sterk skade. Helt siden president Nixon og formann Mao normaliserte forholdet mellom de to landene, har de kinesisk-amerikanske forbindelsene vært preget av delikate interesseavveininger mellom handel, menneskerettigheter og sikkerhetspolitikk. En politikk basert på trusler og konfrontasjon kan skru tida tilbake på alle disse områdene.