VERDENS BESTE KANIN: Fire år gamle Kine Sævik Fiskum fikk med seg kaninen Kose fra raset i Namsos. Her sammen med mamma Merete Sævik. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet.
VERDENS BESTE KANIN: Fire år gamle Kine Sævik Fiskum fikk med seg kaninen Kose fra raset i Namsos. Her sammen med mamma Merete Sævik. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet.Vis mer

Kine (4) fikk reddet kaninen Kose fra raset

Verdens beste kanin var også redd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

html,body { border: 0px; } NAMSOS (Dagbladet): —Kose er verdens beste kanin. Den skal få ligge i senga mi i natt, sier Kine Sævik Fiskum (4) mens hun trykker Kose tett inntil seg.

Kine fikk tøykaninen da hun ble født, og siden har den fulgt henne overalt. Nå er hun lykkelig over at den fortsatt er sammen med henne.

Måtte løpe ut
— Kose lå i sofaen i kjelleren til bestemor og bestefar. Jeg klarte å få den med meg før vi måtte løpe ut, sier Kine stolt.

Hun nikker når Dagbladet spør om kaninen har vært redd etter raset, som tok med seg fire hus og seks hytter på sjøen i Namsos fredag ettermiddag. Kine har også vært redd etter hendelsen.

Kine gråt
Da Dagbladet møtte henne i går, kom hun gråtende ut fra Vestbyen skole, hvor det hadde vært informasjonsmøte for de berørte etter raset. Kine var der sammen med mamma, Merete Sævik. Da raset gikk, var Merete på vei i bil til foreldrenes hus, hvor Kine var på besøk. Hun fikk øye på rasmassene som dundret nedover fjellsiden og klarte å rygge bilen slik at hun unnslapp med små marginer. Men hun visste at Kine var på andre siden av den massive veggen av rasmasser.

Fortvilt og hjelpeløs
— Jeg har aldri før følt meg så hjelpeløs. Helt fortvilt ble jeg vitne til at det ene huset etter det andre forsvant i sjøen. Jeg var sikker på at Kine og foreldrene mine ville lide samme skjebne, sier Sævik.

Kine ringte henne på mobiltelefonen og gråt. Hun ba mamma om å komme til henne.

— Det var helt grusomt. Jeg ville til datteren min, men kunne ikke nå henne, forteller Merete mens hun stryker Kine over håret.

Til alt hell ble ikke huset revet på sjøen av rasmassene. Men alle boltene i taket spratt ut av det veldige trykket, og hele huset flyttet seg flere meter.

Sa smell og pang
— Det sa smell og pang. Veggene ristet og det falt flak ned på oss, sier Kine.

Hun, Kose og besteforeldrene, Tove Forås og Sturla Forås, ble reddet bort fra rasstedet i helikopter. De ble fraktet til Namsos sykehus, hvor Kine etter hvert ble gjenforent med mamma.

— Kine kastet seg i armene mine da jeg kom løpende inn på sykehuset. Lykkefølelsen jeg kjente da var helt ubeskrivelig, sier Merete.

Det vil ta litt tid før de klarer å legge raset bak seg. Merete er fortsatt litt skjelven og Kine har hatt problemer med å sove.

— Det viktigste er uansett at vi er i live, sier Merete.