Kineserne kommer

De produserer ikke lenger bare billige duppedingser. Nå tar de høystatusjobbene fra oss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅ HAR VI ikke lenger bare gleden av å kjøpe kinesiske produkter til lave priser. Nå kommer kineserne og tar jobbene våre. Det frykter i hvert fall de kabinansatte i SAS etter at ledelsen i SAS International vil ansette 35 kinesiske flyvertinner og flyverter som skal jobbe på kinesiske betingelser: en femdel av lønna. Vi snakker ikke om snekkere fra Polen eller Litauen som presser priser og lønninger i byggebransjen. Vi snakker om utdannet arbeidskraft som konkurrerer med norske om det som i en nær fortid var statusjobber i tjenestesektoren. Bildet av de kinesiske flyvertinnene som deltok i festlighetene i Shanghai da SAS i mars 2004 åpnet sin rute fra København, er på mange måter symbolet på en ny tid.

BÅDE I NHO og i LO er man seg bevisst denne utfordringen. NHO-direktør Jon Vea har studert utviklingen i Kina siden 1993. Han mener den kinesiske påvirkningen av norsk økonomi nå er på vei inn i en ny fase. Hittil har den eventyrlige veksten i Kina utelukkende vært en fordel for Norge. Kinas oljetørst har bidratt til økte oljepriser. Samtidig har billige tekstiler, verkstedsprodukter og elektroniske produkter bidratt til å holde prisstigningen lav.

NÅ VIL kineserne by oss konkurranse på stadig bredere felter. Som vi vet er veksten i kinesisk økonomi formidabel, mellom 9 og 10 prosent årlig de siste åra, og kompetanseoppbyggingen er sterk. Mange i næringslivet regner med at Kina om få år vil være en sterkere konkurrent i IT-baserte tjenester enn India er i dag.

Landet produserer en stor del av verdens pc-er og er ledende på tredjegenerasjons mobiltelefoner. Kina har lenge vært dominerende på elektrisk verkstedsmateriell, men er også framme på høyteknologiske produkter. Tollvesenets nye hypermoderne teknologi som skanner vogntog, er produsert i Kina. At sokkene vi går med kan være kinesiskproduserte, har vi liksom vennet oss til. Men at landet som hittil har vært verdensmester i å piratkopiere snart vil følge Japan som merkevareledende på moderne elektroniske produkter er mer overraskende for de fleste.

MENS VI I NORGE bruker 10 år på å bygge en ny opera eller et nytt rikshospital, skryter kineserne av at de i forbindelse med Sars-epidemien bygget et hospital på ei uke. Skyskrapere vokser opp som paddehatter. Bare i en av landets 42 økonomiske soner, som en delegasjon fra norsk fagbevegelse nylig besøkte, er det fire universiteter. De ble «skremt» av hvor langt kineserne er kommet i nivå og kompetanseoppbygging. Verdens makroøkonomer diskuterer nå hvorvidt Kina har gått forbi Storbritannia som verdens fjerde største økonomi. Man regner med at det bare vil ta 15 år før USA, som fremdeles er verdens største, vil være passert.

PÅ SVÆRT KORT tid har Kina utviklet seg fra å være et jordbruksland til et industriland med en tjenestesektor som utgjør nesten 50 prosent av økonomien. Det betyr at Kina vil være en konkurrent på alle områder hvor det produseres tjenester. Landet har dessuten er stort overskudd på arbeidskraft. Samtidig er handelen med tjenester i ferd med å bli liberalisert gjennom WTO-forhandlingene. I Norge hyrer offshorenæringen ingeniører fra Kina. Man ser også for seg arkitekturtjenester utført av kinesere. Kinesiske høyskoler og universiteter står ikke tilbake for norske og europeiske. Og fortsatt er forskjellene i lønnsnivå så stor at det lønner seg for norske fiskeribedrifter å flyfrakte fisk til Kina og foredle den der.

INNEBÆRER ALT dette en trussel? Både ja og nei. Vi har sett tilløp til proteksjonisme både i USA og EU. Det er selvsagt arbeidstakere som i størst grad vil merke følgene. Det rapporteres at amerikanske lønninger allerede presses nedover. Det nye er at flere enn de ufaglærte vil være utsatt, ettersom konkunkurransen inntreffer på stadig høyere nivå. Det vil trolig bare gjøre behovet for omstilling og oppdatering enda større enn i dag, på alle ledd og på alle nivåer. De som synes karusellen går for fort i dag, vil ikke kunne stanse den. På den annen side kan en tøylesløs flyt av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft over hele verden skape behov for klarere internasjonale arbeidslivsregler. La oss håpe det, både for kinesernes og vår del.

Effektive: Kina på vei forbi Storbritannia som verdens fjerde største økonomi.