Kinesiske bønder på krigsstien

Økte protester og opptøyer betyr trøbbel for regimet i Kina. Se videoen fra opptøyene i Hunan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I dag ble Folkekongressen i Kina avsluttet.

Mens nærmere 3000 delegater har sittet samlet i Beijing og fattet budsjettvedtak, har kinesiske myndigheter møtt på de største utfordringene utenfor Folkekongressens lokaler.

Arrestasjoner og opptøyer

I Beijing har myndighetene arrestert hundrevis av aktivister denne måneden. Aktivister ellers i landet er satt under husarrest eller streng overvåkning, heter det i en rapport fra Human Rights Watch.

Mandag og tirsdag denne uken var det voldsomme protester i Hunan og Guangdong. I begge tilfellene gikk opprørspoliti til angrep på folkemengdene, forteller øyenvitner til internasjonale nyhetsbyråer.

I Zhushan i Hunan ble én person drept og 60 demonstranter skadd, da 20 000 innbyggere protesterte mot økte transportpriser.

- Opptøyene vi ser i Hunan avspeiler en ganske fundamental utilfredshet blant folk i landområdene. Det er gjerne små, tilsynelatende uviktige ting som får begeret til å flyte over, sier professor i Kina-studier Mette Halskov Hansen ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.no.

Forutsigbart

Kinesiske bønder på krigsstien

Avstanden mellom opptøyene i Hunan og Guangdong og det som har foregått under den 12 dager lange Folkekongressen i Beijing er ikke nødvendigvis så stor som den kan virke ved første øyekast på kinesisk politikk.

Kineserne bruker gjerne Folkekongressens møte som en anledning til å henvende seg til myndighetene med klager. Det meste av det som vedtas på Folkekongressen er uansett bestemt og annonsert på forhånd.

- Som man kunne forutsi er det blant annet vedtatt å øke militærbudsjettet, øke utdanningsbudsjettet og pensjonsbudsjettet, sier Halskov Hansen.

Her kan du lese mer om Kinas militære opprustning.

Det mest kontroversielle vedtaket som er gjort på Folkekongressen er imidlertid den nye eiendomsloven - den første siden Kommunistpartiet tok makta i 1949.

Loven skal i første rekke gi privatpersoner en juridisk sikkerhet for at deres eiendom ikke overdras av staten.

- Eiendomsloven er viktig innenfor partiet, blant partiets reformtilhengere, og den er viktig for den voksende middelklassen, som for eksempel ønsker å sikre at deres leiligheter og eiendommer går i arv til barna, sier Halskov Hansen.

Kontroversiell eiendomslov

Et interessant aspekt ved den nye eiendomsloven er prosessen frem mot vedtaket, der kinesiske myndigheter la opp til en bred debatt om loven.

- Det har vært mye diskusjon i forkant. Blant annet har flere enn 3000 personer, inkludert intellektuelle og personer i offentlige stillinger, skrevet under på en protest mot loven, forteller Halskov Hansen.

De som deltatt i kampanjen kritiserer eiendomsloven av to årsaker. For det første mener de loven er et symbol på at den sosialistiske tanken én gang for alle blir forlatt. Og for det andre mener de at når myndighetene sikrer privat eiendom, så gir de legitimitet til de som har tilegnet seg eiendom på ulovlig vis.

Hjelper ikke bøndene

Et kanskje enda viktigere aspekt ved den nye eiendomsloven er det den ikke omfatter - jorda som kinesiske bønder dyrker.

I et land hvor 800 millioner av landets 1,3 milliarder innbyggere bor på landet, opplever millioner av kinesiske bønder å bli jordløse fordi jorda de dyrker skal gjøres om til fabrikker og boliger.

- Eiendomsloven betyr ikke at bøndene får privat eiendomsrett til jord, selv om det er på dette området at problemene kanskje er størst. Jord vil fortsatt være statens eiendom. Eiendomsloven handler mye om å gjøre middelklassen i byene fornøyd, sier Halskov Hansen.

Forholdene på landsbygda skjemmes også av utbredt korrupsjon, der lokale ledere overtar jord og krever inn ulovlige avgifter.

I fjor rapporterte kinesiske myndigheter om 23 000 lokale opptøyer på landsbygda. Dette tallet er langt lavere enn de 87 000 som ble rapportert for 2005. Men tallene er omstridte.

- Man skal nok ikke legge for mye i selve tallene. Faktum er at det er mange - veldig mange - lokale demonstrasjoner og protestaksjoner mot lokale myndigheter. Det kommer av at trykket er så stort og misnøyen så utbredt i noen områder at det ikke skal så mye til for å utløse protester.

En oppvåkning

Halskov Hansen, som har bodd og forsket i en rekke kinesiske landsbyer de siste årene, mener de mange protestene er et uttrykk for en oppvåkning blant de kinesiske bøndene.

- Folk har ikke fått det materielt dårligere, men bevisstheten om at andre har langt større muligheter, bevisstheten om at man har visse rettigheter og at man faktisk kan protestere - den bevisstheten er blitt mye mer utbredt.

Som forsker har hun selv sett mange eksempler på hvordan folk samler seg og har lokale møter. Det er i forbindelse med disse møtene at det gjerne oppstår protester og opptøyer, som retter seg mot de lokale myndighetene, det vil si personer bøndene selv har vært med å velge i lokalvalg.

- Det snakkes gjerne om folk som gjør rettmessig motstand. Det vil si personer som vet å sette seg inn i lover og regler, og som vet å argumentere på grunnlag av det, sier Halskov Hansen.

Hun tror ikke vi kommer til å se opptøyer i sentrale byer som Shanghai og Beijing.

- I byene har vi en tilfreds middelklasse. De som har det dårligst i byene, det vil si immigranter fra landsbygda, har svake muligheter til å uttrykke seg. De har ingen mobiliserende kraft eller gjennomslagskraft.

Prestisje

President Hu Jintao og statsminister Wen Jiabo er smertelig klar over de økende sosiale ulikhetene i det kommunistiske Kina. For dem ligger det stor politisk prestisje i å utjevne disse forskjellene. Det vil kommunistlederne gjøre på hovedsaklig to måter:

- Én måte å motvirke utviklingen på er å øke budsjettene, slik de nå har vedtatt på Folkekongressen. For president Hu Jintao og Wen Jiabao er dette svært viktig. De har hele tiden lagt seg på en klar politisk linje i forhold til dette, sier Halskov Hansen til Dagbladet.no.

OPPVÅKNING:</B> Kina-forsker Mette Halskov Hansen ser en økt bevisstgjøring blant Kinas bønder. - De er mer klar over hvilke rettigheter de har, sier hun.
PROTESTERTE: Et utbrent bilvrak i landsbyen Zhushan i Hunan-provinsen. Mandag denne uken ble en student drept og minst 60 skadd, da landsbyboerne kastet murstein og stein mot opprørspolitiet. Opptøyene ble utløst av økte busstransportpriser.
MÅ GJØRE MER:</B> En bonde I Huai’an, øst i Kinas Jiangsu-provins i dag. Kina må gjøre mer for å utjevne de sosiale og økonomiske forskjellene mellom land og by, middelklasse og bønder.
ÅPNINGSSEREMONI: Kinesiske delegater lytter til statsminister Wen Jiabaos tale under åpningsseremonien, da Folkekongressen trådte sammen 5. mars.