Kinoen i Oslo

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Oslo Kinematografer er inne i en drastisk omstilling. Kulturinstitusjonen som har tjent hovedstadens kinogjengere vel gjennom mange år, skal selges. De verdifulle eiendommene skal inn i et eiendomsselskap, og kinodriften skal videreføres i et driftsselskap der nye eiere også skal inn. Det arbeides med en struktur mellom eiendomsselskapet og driftsselskapet. Flere alternativer er aktuelle der nye eiere kan komme med forslag om en samordning mellom de to selskapene. Gjeld skal slettes og driftsselskapet skal få med seg tilstrekkelig kapital i bytte for eiendommene som legges inn i driftsselskapet.
  • Mandag kveld gjorde flertallet i styret i Oslo Kinematografer opprør mot prosessen. Styret delte seg politisk, og det ble klart at det kommer til å bli ny, politisk strid om dette privatiseringsprosjektet der Arbeiderpartiet og SV står mot Høyre og Fremskrittspartiets representanter. Styreformann Jon Lyng (H) havnet i mindretall i sitt eget styre, mens nestleder Ivar Christiansen (Ap) hevder at byrådet planlegger en mye mer vidtgående privatisering enn det bystyret har vedtatt.
  • Oslo er en god filmby. Oslo Kinematografers ledelse og styre har lyktes med en drift og tidligere omstillinger som har klart å holde på publikum med en god blanding av kvalitet og kommersialisme. I andre storbyer er filmtilbudet blitt vesentlig mer utarmet. Der har kvalitetsfilm ikke lenger en sjanse til å nå et publikum. Det kommunale eierskap har vært en garantist for den kulturpolitiske forpliktelsen. Nå vil det borgerlige flertallet i hovedstaden realisere en del av eiendomsverdiene som ligger i Oslo Kinematografer. Det er i tråd med at høyrepartiene til alle tider har vært mer opptatt av penger enn av kultur. Derfor er det bra at det nå blir bråk om kinoenes framtid i Oslo. Resultatet av debatten bør bli at Oslo Kinematografer kan gå offensivt inn i arbeidet for å videreføre Oslo som en god filmby, med tilstrekkelig offentlig engasjement til å opprettholde en kulturpolitisk garanti også i framtida.