KRITISK:- Nå er signalet man sender til norske skoler at det skal undervises i religion, livssyn og etikk, men med en overvekt på minst 55 prosent kristendom. Og det heter «minst 55 prosent kristendom» - det betyr at det kan bli høyere, kanskje 70-80 prosent. Da lærer ikke barna nok om andre religioner, eller om ikke-kristne, sier generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund. FOTO: SVEINUNG UDDU YSTAD, Dagbladet
KRITISK:- Nå er signalet man sender til norske skoler at det skal undervises i religion, livssyn og etikk, men med en overvekt på minst 55 prosent kristendom. Og det heter «minst 55 prosent kristendom» - det betyr at det kan bli høyere, kanskje 70-80 prosent. Da lærer ikke barna nok om andre religioner, eller om ikke-kristne, sier generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund. FOTO: SVEINUNG UDDU YSTAD, DagbladetVis mer

- Kirka får 300 millioner i året til trosopplæring. Da er ikke dette skolenes ansvar

Human-Etisk Forbund vil ha religionsfaget ut av skolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg synes skolen er for dårlig til å skille mellom å gi kunnskap om religion, og opplæring i religion. Det får vi tilbakemelding om fra mange foreldre. Mange elever opplever å høre at «i Norge er vi kristne» eller «i Norge tror vi på gud». Dette er ikke kunnskapsformidling om religion, det er religiøs påvirkning. Kall det gjerne misjonering, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, til Dagbladet.

Miles budskap er tydelig: Hvis det ikke blir ro rundt RLE-faget, bør man vurdere å ta religionsfaget ut av skolen.

- Mange lærere er flinke til å balansere det, andre er ikke like flinke. Det er fortsatt et utbredt tradisjon å gå på julegudstjeneste og påskevandring. Det er å gå for langt. Om det ikke kan kalles forkynning, går det langt utover kunnskapsformidling om religion.

- Lenge vært uro Etter valget sist høst, satte Høyre, Frp, Venstre og KrF seg ned for å finne et grunnlag for regjeringssamarbeid. KrF ble sammen med Venstre stående utenfor, men de fikk på plass en viktig symbolsk seier i samarbeidsavtalen mellom de borgerlige:

K for kristendom skulle tilbake i religion, livssyn og etikk-faget. Det nye KRLE-faget skulle inneholde minst 55 prosent kristendom, slik det var tidligere.

Veldig synd, mener Mile, som sier det neppe er et særlig ønske i befolkningen om mer kristendom inn i skolen. Samtidig har det vært uro rundt faget i en årrekke, påpeker hun. Den Euro­pe­is­ke Men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len (EMD) ga i 2007 Norge kri­tikk for inn­hol­det i det da­væ­ren­de KRL-fa­get.

- I 2008 fjernet de derfor K-en. Nå vil de ha den tilbake. Vi er veldig skeptiske, sier Mile.

- Nå er signalet man sender til norske skoler at det skal undervises i religion, livssyn og etikk, men med en overvekt på minst 55 prosent kristendom. Og det heter «minst 55 prosent kristendom» - det betyr at det kan bli høyere, kanskje 70-80 prosent. Da lærer ikke barna nok om andre religioner, eller om ikke-kristne.

- Kirka får 300 millioner i året Hun er klar  på at det ikke er skolens oppgave å gi opplæring i spesifikke religioner.

- Og Den norske kirke får nær 300 millioner kroner i året til trosopplæring. Det legger ansvaret for trosopplæring til kirken, ikke skolene.

Mile mener at kunnskap om religioner kan formidles gjennom andre fag, for eksempel historie og samfunnsfag. Her vil det være mer på sin plass med en formidling av hvilke religioner som finnes, hva som kjennetegner dem og hvilken rolle de spiller i samfunnet, mener Mile, og peker på at det kan frigjøre mer tid til skolens kjerneoppgaver.

- Vi vet at mange barn sliter i alt fra lesing og skriving til matematikk i skolen i dag. Da er det underlig at man skal tvinges til å bruke flere timer på religionsundervisning fremfor viktigere ting.

- Jeg synes det er helt utrolig at Kristin Mile ikke ser verdien av at norske barn lærer om ulike religioner. Det er helt essensielt i samfunnet i dag at vi kan noe om ulike menneskers tro, sier stortingsrepresentant for KrF, Anders Tyvand.

- Bidrar ikke til ro KrF-representanten mener kunnskap om religion er så viktig for å skape forståelse mennesker i mellom, at de må bestå som et eget fag. Samtidig mener han det er lite realistisk at faget forsvinner, og at religionskunnskap skal formidles i historietimene eller i samfunnsfag.

- Dersom Human-Etisk Forbund ønsker mer ro rundt religionsfaget i skolen, er jeg usikker på om de bidrar til dét når de nok en gang kommer med et utspill om dette, sier han.

Dagbladet snakker med Tyvand på telefon fra Jerusalem, der en større KrF-delegasjon er på reise. Han bruker sine omgivelser som argument:

- Når vi ser rundt oss i dag og ser hvordan religion er kjernen i en av de største konfliktene i verden, ser vi hvor viktig kunnskap om ulike religioner er for å forstå dette. Og man trenger den samme kunnskapen for å forstå naboen sin, om han eksempelvis er hindu eller muslim.

Tyvand er imidlertid enig med Human-Etisk Forbund om én ting: Religionsfaget skal formidle kunnskap, ikke forkynne eller misjonere.

- Det mener jeg, og det mener KrF. Hvis enkelte lærere underviser i dette faget på en annen måte en fagplanen legger opp til, er det klart at det ikke er greit. Lærerne må forholde seg til rammene for faget, som er helt tydelige på at dette skal vær et kunnskapsfag, som skal gi barna grunnleggende kunnskap om ulike religioner, sier Tyvand, og legger til:

- Jeg ser ikke problemet med å ha dette som et eget fag, men jeg ser definitivt verdien.

Kunnskapsdepartementet har tidligere opplyst til avisa Dagen at det nye faget KRLE tidligst vil være klart høsten 2015.