Kirkeasyl er blitt Aures hodepine

BERGEN (Dagbladet): - Når menighetsråd ønsker at politiet skal hente ut kirkeasylanter, har det oppstått en helt ny situasjon som både departementet og Kirken må avklare, sier justisminister Aud-Inger Aure.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter det Dagbladet erfarer er det et stort dilemma for Aure at ordningen med kirkeasyl kan bli avskaffet under Bondevik-regjeringen.

Aure sier at episoden der Holmen menighetsråd i juli ba politiet gå inn og hente ut en serbisk familie fra Øst-Slavonia, kom overraskende på Justisdepartementet, og det frarådet politiet å bryte kirkefreden.

Aure utelukker ikke at resultatet kunne blitt et annet dersom departementet hadde fått tid til å ta en grundig gjennomgang av den nye situasjonen.

Vil avklare

Justisdepartementet arbeider nå med å avklare flere juridiske spørsmål som har oppstått den siste tida, etter at flere menighetsråd har gjort prinsipielle vedtak på at de ikke ønsker å ta imot asylanter, og der menighetsråd vil bli kvitt uønskede gjester og det de kaller «kirkeokkupanter». Et par av spørsmålene som må avklares gjelder hvilke kirkelige organer som har juridisk råderett over kirkebygningen, og videre hvordan Justisdepartementets instruks fra 1993 til politimestrene om ikke å bryte kirkefreden skal forstås.

Aure mener instruksen gjelder forvaltningsvedtak politiet utøver på vegne av departementet. Situasjonen kan bli en annen når det er menighetsrådene som sjøl anmelder forholdet til politiet.
- Straffesaker hører inn under påtalemyndigheten. Riksadvokaten er øverste leder for påtalemyndigheten, og jeg har ingen myndighet til å gripe inn i eller instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kirkens ønske

Aure mener dialogen mellom Kirken og Justisdepartementet må fortsette.

- Kirken må begynne å snakke med én stemme. Det var Kirken sjøl som så sterkt tok til orde for at myndighetene måtte respektere kirkefreden, og dermed kom instruksen fra 1993.

- Generalsekretær Stig Utnem i Mellomkirkelig råd har uttalt til Dagbladet at så lenge det er religionsfrihet i landet, er det naturlig å likestille kirkeasyl med moské- og tempelasyl?

- Jeg er enig i at vi må ha respekt for andre religioner, og vi følger Kirkens anbefalinger i slike spørsmål.

- Men da risikerer vi at utøvelse av politimyndighet også må begrenses for alle religiøse bygninger i landet, og at disse kan bli fylt med asylsøkere?

- Ja, det gjør vi.

Ikke amnesti

Aure erkjenner at det kan føre til uryddige tilstander, men sier hun er enig i prinsippet.
- Skal kirkeasyl respekteres også når det framstår som «kirkeokkupasjon»?

- Det spørsmålet må Kirken gi svar på, men med forbehold for nødsituasjoner og kriminelle handlinger.

- Er det aktuelt å gi amnesti til alle som sitter i asyl i norske kirker og gudshus i dag?
- Nei, overhodet ikke. Regjeringen kommer ikke til å belønne dem som går i kirkeasyl.