- Kirkeasyl er ikke løsningen

I 1993 satt 650 flyktninger i norske kirker, nå er det bare 26 mennesker som har søkt tilflukt i Guds hus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi ønsker ikke å ha noen i kirkeasyl. At det nå er blitt færre kan tyde på at asylsøkerne innser at kirkeasyl ikke er måten å skaffe seg opphold på. Kirken selv har medvirket til at kirkeasylantene innser at det ikke er en farbar vei for å skaffe seg opphold.

- Jeg ønsker at den oppmykingen av praksis og regelverk som regjeringen nå legger opp til, skal gjøre kirkeasyl mindre aktuelt. Vi vil likevel ikke ha noen garanti for at folk ikke også i framtida vil søke til kirkene, men kirkeasyl skal ikke være noen automatisk omvei til opphold i Norge, sier justisminister Aud-Inger Aure.

Strømmen av kirkeasylanter toppet seg 1993 da flyktningene fra krigen i det tidligere Jugoslavia fryktet at de skulle bli sendt tilbake til hjemlandet. Hele 650 mennesker søkte i desperasjon til kirkerommet.

I november samme år inngikk kirken og myndighetene en avtale om at alle kirkeasylantene skulle få ny gjennomgang av sakene sine hvis de forlot kirken innen 1. desember. De fleste fikk oppholdstillatelse etter at Grete Faremo gikk inn for en sjenerøs behandling av sakene deres.

I løpet av fjoråret var det jevnt over i overkant av 30 asylsøkere i ulike kirker. Nå i januar sitter bare 26 flyktninger i kirkeasyl, fem av dem er barn under 18 år.
De to største gruppene som sitter i kirkeasyl, er åtte fra Iran og ti fra Sri Lanka. To er fra Algerie, en fra Bangladesh, tre fra Kenya, en fra Pakistan og en fra Uganda.