Kirkelig avklaring?

Biskop Kvarme kan paradoksalt nok ha gitt et av de viktigste bidragene til at kirken aksepterer to syn i homofilisaken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VIRKELIGHETEN ER I ferd med å trenge inn i kirkens gamle hus. Det skjer fra tid til annen, særlig når det gjelder spørsmål omkring kjønn, sex og samliv. På dette området har kristne organisasjonsledere og det geistlige etablissement vært på et kontinuerlig tilbaketog det siste hundre året. En rekke saker har utviklet seg som etter en oppskrift: først avvisning, ofte med henvisning til «Skriftens klare tale». I denne fasen argumenteres det under den evige synsvinkel og som om den ene handa har et sikkert grep om Vårherres fot. Men så begynner de å møte mennesker, mennesker som kanskje har skilt seg, som kanskje har giftet seg igjen, kvinner som er blitt prester, ja, biskoper, jenter som har tatt abort eller homofile som sliter fordi de ikke blir tatt på alvor som mennesker av en kirke som taler høyt om menneskeverd. Kristenlederne begynner ganske enkelt å kjenne noen - noen i deres nærhet - som deres prinsippfaste avvisning i det offentlige rom rammer hardt og brutalt. Enkelte ser at dette bærer galt av sted, de endrer tale og gjerning. Det oppstår to syn og det er da virkeligheten, det liv menneskene nå engang lever på godt og ondt, som ved et trylleslag får betydning for teologien. Skriftforståelsen kan være den samme som før, men bruken av Skriften skifter karakter.

MED DETTE ER vi midt inne i det kirkepolitiske spill som pågår i homofilisaken, enten det nå skjer i Oslo bispedømme eller i Lærenemnda som skal avgi en viktig uttalelse til høsten. Utfallet av disse sakene kan bli avgjørende, ikke bare for homofile eller kirken, men også for alle som ønsker å bygge en klar front mot religiøse og konservative strømninger som synes å tilta i styrke - og som bærer med seg grums i sitt menneskesyn. Det politiske ytre høyre vet å dra nytte av dette, fordi det ernærer seg av fordommer. En kirke som aksepterer to syn og som tar konsekvensen av dette i sin praksis, vil være en viktig buffer mot den negative utviklingen.

LÆRENEMNDAS uttalelse til høsten vil bli tillagt stor vekt, dels fordi dens sammensetning har autoritet og dels fordi forventningene, ikke minst fra konservativt hold, synes å være store. De kan bli skuffet. Sammensetningen avslører at det er minst to syn i Lærenemnda, noe det i realiteten har vært i kirken de siste ti åra, men i og med at Kirkemøtet i 1997 vedtok at homofile som lever i partnerskap ikke kan gå inn i vigslede stillinger, er dette blitt stående som kirkens syn. Biskop Gunnar Stålsett og Oslo bispedømmeråd gjennomførte likevel en annen praksis, en praksis den nye biskopen i Oslo, Ole Christian Kvarme, må leve med - tross sin motstand. Kvarme kjente til denne praksisen, han visste om flertallets syn i Oslo bispedømmeråd og ønsket seg likevel til Oslo. Dermed har han i realiteten akseptert to syn i saken. Ved å ta Oslo-stillingen kan Kvarme paradoksalt nok ha gitt et av de viktigste bidragene til at kirken aksepterer to syn.

LÆRENEMNDA MÅ KONSTATERE at det er forskjellig bruk av Skriften. Det ser alle. Spørsmålet er om forståelsen av Skriften er av kirkesplittende karakter, altså at den er så ulik at forskjellig bruk ikke kan finne sted i samme hus? Det er her jeg tipper at nemnda vil bekrefte det vi alle også ser, nemlig at de lever jo allerede sammen, som ... ja, som homofile gjør uavhengig teologiske justeringer. Prinsipper som ikke streifer virkeligheten er ikke annet enn bokstaver. Alle biskopene sitter i Lærenemnda, og med sin situasjon i Oslo vil Kvarme komme i en umulig situasjon dersom Lærenemnda skulle trekke andre konsekvenser enn at kirken må leve med forskjellig praksis.

LÆRENEMNDA ER IKKE noe forvaltningsorgan. Det er et selvstendig råd og uttalelsen vil derfor ikke få konsekvenser før noen velger å bringe konklusjonene fram for Kirkemøtet. De som eventuelt da vil beholde det gamle vedtaket, og ikke aksepterer to syn, skal argumentere godt for seg.

I realiteten er homofilisaken i kirken i ferd med å bli føyd inn i rekken av saker der virkeligheten har innhentet dens ledere. Enda en gang.