Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kirkelig politikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Striden om hvem som skal bli ny biskop i Oslo etter Gunnar Stålsett, har gitt offentligheten ny innsikt i det politiske spillet som ligger bak når maktposisjoner i Den norske kirke skal besettes. Her har hemmelige brorskap og Luthersk Kirketidende dukket opp som aktører, og her opereres det med et merkelig demokrati som kalles «det kirkelige votum», som framstår som resultat av intervensjoner fra dels valgte organer, dels enkeltpersoner i kraft av sine stillinger.

Så langt har det ikke pekt seg ut noen klar vinner, om man legger vanlige mål på en slik utvelgelsesprosess til grunn. Men de fleste som er innenfor, synes å mene at biskopen i Borg er en tåspiss foran de andre. Og siden statsråder fra Kristelig Folkeparti sier de vil legge avgjørende vekt på «det kirkelige votum», regner de fleste med at kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland, godt sekundert av sin statsminister, vil utnevne Ole Christian Kvarme. At han i denne sammenheng også har et teologisk syn som passer tyngden av KrF-velgerne, er selvsagt ikke tillagt noen vekt.

Men dette «kirkelige votum», som av KrFs politikere omtales som en slags guddommelig styring, viser seg i høyeste grad å være av denne verden. Det er røsten til kirkens aktivister, plassert strategisk i en prosess som også er skapt av de samme aktørene. Når så kirkestatsråden og dermed regjeringen later til å la vanlig politisk skjønn ligge ved utnevnelsen, kan man så visst spørre om statskirken allerede er avskaffet. Folkekirkelig er det knapt. Man kan si mye om Gudmund Hernes da han utnevnte den første kvinnelige biskop, og Anne Enger Lahnstein da hun kuppet regjeringen og utnevnte Stålsett, men det var i hvert fall en uttalt og tydelig politisk vilje som lå til grunn, innenfor den statskirken vi stadig har.

Alle statskirkemotstandere bør imidlertid være glad til både for den avslørende prosessen og det som ser ut til å bli resultatet. Hvis det virkelig blir masseutmeldelse av kirken med Kvarme i Oslo-stolen, slik mange nå spår, vil det bare påskynde avskaffelsen av statskirken. En kirke som er aktivistenes eiendom under statlig beskyttelse, er en uholdbar konstruksjon.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media