Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kirkelig tungetale

Jeg skulle likt å høre hva Grete Faremo sa hjemme ved ettermiddagskaffen da bildene av politi som brakte den serbiske familien ut av Holmen kirke og inn i politibilen gikk over fjernsynsskjermen torsdag kveld.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Grete Faremo fikk som justisminister huden full av kjeft, ikke minst fra Kristelig Folkeparti, etter et par episoder der politiet hadde pågrepet asylsøkere utenfor kirker der de hadde søkt tilflukt. Faremo svarte den gang på kritikken med å garantere at regjeringen ville respektere kirkefreden, og at det ikke kom på tale å sende politi inn i kirkene. Det løftet holdt Arbeiderpartiets regjering. Kristelig Folkepartis sykmeldte justisminister og hennes regjering har et annet syn på kirken som et hellig rom.

  • Det er neppe fordi kirkerommet blir brukt som konsertsal for popartister og som inntektskilde for menighetsrådene, og derfor ansees som mindre hellig, at Justisdepartementet sist uke ga politimesteren i Asker og hans mesterkolleger grønt lys til å gå inn i kirkene og pågripe «uvelkomne» asylsøkere. Det må skyldes at kirkeasylantene er blitt plagsomme så vel for sentrumsregjeringen som for den kirken justisministeren tilhører.
  • I dag oppholder rundt 100 asylsøkere seg i 30 kirker. Det er tre ganger så mange som da regjeringen tiltrådte. Halvparten tilhører i likhet med familien Pena fra Holmen kirke den serbiske minoriteten i Øst-Slavonia i Kroatia, ifølge Regnbuen Antirasistiske Organisasjon. De kom til Norge da det ble kjent at en ny norsk regjering ville liberalisere asylpolitikken, og før denne regjeringen hadde innført visumplikt fra Kroatia. Det er mennesker som ifølge OSSE, som overvåker situasjonen for menneskerettighetene i området, ikke vil bli politisk forfulgt om de kommer hjem. Men de vil bli diskriminert, og det venter dem et tøft liv i krigsherjete områder. Er alle disse «uvelkomne» i norske kirker, eller er bare noen av dem det? Og hvem har på kirkens vegne mandat til å tilkalle politiet, eller til å bolte kirkedøra for ordensmakten?
  • Biskopene og kirkens sentrale organer har holdt en lav profil i debatten om kirkeasyl, og overlater til den enkelte menighet å håndtere situasjonen når mennesker på flukt slår seg til på galleriet. Med litt velvilje kan man si at kirken ikke kan takle spørsmålet annerledes. For kirken kan ikke drive en sentral organisering av lovbrudd, som det jo er når man hindrer at lovlig fattede vedtak blir satt ut i livet. Dermed utformes kirkens holdning til kirkeasyl av de lokale menighetsrådene, som er valgt ved rekordlav deltakelse og ofte er svært tilfeldig sammensatt. I Holmen menighet ba det politiet hente den serbiske familien Pena. På Opsal i samme bispedømme har menigheten latt en narkodømt pakistaner som driver telefonterror mot en av Justisdepartementets saksbehandlere få bli i kirken.
  • Biskop Gunnar Stålsett tror ikke mange menigheter vil be politiet om hjelp. Nei, det skulle bare mangle. Med hvilken begrunnelse kan en menighet tilkalle politiet for å hente ut mennesker kirken har gitt beskyttelse? Når kirken først har satt seg opp mot staten og sørget for at lovlige avgjørelser blir sabotert, kan den ikke i neste omgang be staten om hjelp til å løse situasjonen. Og kirkens beskyttelse er vel ikke en tidsbegrenset ordning? Det koster å beskytte mennesker som setter seg opp mot et lands myndigheter, praktisk, materielt og mentalt. En menighet som påtar seg denne rollen, må vite hva den gjør. Den kan ikke slå hånden av de som får beskyttelse når oppgaven blir for krevende eller plagsom.
  • Da er det mer realt å avvise flyktninger som har fått avslag på søknad om asyl i Norge når de kommer til kirken med sovepose under armen. På samme måte som det ville vært mer realt overfor den serbiske minoriteten i Kroatia om sentrumsregjeringen ikke hadde forespeilet dem en liberalisering av norsk asylpolitikk.