- Det skjedde noe galt i Russland 24. februar, sier russiske Anton til Dagbladet.

Her i Kirkenes er meningene mange om dette.

På verftet er de helt avhengige
av sine russiske kunder.

Men i gatene går en spiondømt nordmann rundt med Ukraina-flagg.

Norges «russiske havneby»

Publisert

KIRKENES (Dagbladet): - Dessverre er jeg russisk. Mitt land angrep sitt nærmeste land. Det er helt, altså … Jeg forstår ikke hva som skjer, jeg tror egentlig hele Kreml er gale, sier Anton Kalinin (51) og rister på hodet.

Kalinin kommer opprinnelig fra St. Petersburg – eller «Leningrad» som han spøkefullt kaller byen etter dens sovjetiske navn – men har bodd her i Kirkenes i 22 år.

51-åringen tror mange russere - også i Kirkenes - vil endre syn på krigen etter president Vladimir Putins ordre om delvis mobilisering.

- Etter i dag kan det bli forandringer.

I slutten av august malte han bilen sin i gult og blått. Bilen, som er ett av få tegn i denne byen til støtte for Ukraina i forsvarskrigen mot Russland, har stått ulike steder i Kirkenes siden han fikk den klar.

- Sør-Varanger er et spesielt område. Det er den eneste kommunen som har grense med Russland. Russere kommer hit uansett, til Kirkenes eller Sør-Varanger, men det var ingen ukrainske flagg her, forteller han om hvorfor han malte bilen med budskapet.

Ei uke sto bilen foran det russiske konsulatet, forteller han.

- Jeg protesterer ikke mot russere. Jeg protesterer mot Putins regime - og jeg støtter ukrainere.

For noen uker siden ble bilen utsatt for hærverk.

- Det var vandalisme, sier han og han viser fram bilen sin. Det ene sidespeilet holder han i hånda.

IKKE LOKALE: Anton Kalinin tror ikke det lokale i Kirkenes som ramponerte bilen hans. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
IKKE LOKALE: Anton Kalinin tror ikke det lokale i Kirkenes som ramponerte bilen hans. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Kalinin har anmeldt saken. Overfor Dagbladet bekrefter Finnmark politidistrikt at de har mottatt en anmeldelse av forholdet.

Han er ikke sikker på hvem som vandaliserte protestbilen.

- Det er så mange russere som kommer, det er russiske skip og sjømenn her, men jeg har ikke peiling. Jeg er mer eller mindre sikker på at det ikke var lokale folk, sier Kalinin.

TEGN: Det er mange tegn til russisk tilstedeværelse i havnebyen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
TEGN: Det er mange tegn til russisk tilstedeværelse i havnebyen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Norge samarbeider jo fortsatt med Russland på mange områder, hva synes du om det?

- Forhåpentligvis er Putin sitt regime borte snart, men Russland blir ikke borte. Uansett er det over 190 kilometer grense mellom Norge og Russland - ikke alle russere er på Putins side. Det må være noe samarbeid.

- Burde stoppe alt

I en brakke ved en byggeplass møter vi lokalpolitiker og entreprenør Brede Sæther. Han sitter i kommunestyret i Sør-Varanger kommune, og mener alle bånd østover bør brytes.

- Jeg er kanskje litt ekstrem. Jeg mener man burde stoppe alt. Feilen vi gjorde i 2014 var å ikke sanksjonere enda hardere. Jeg mener vi må gjøre det nå.

FULL STOPP: Høyremann og entreprenør Brede Sæther mener Norge burde kutte alle bånd til Russland. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FULL STOPP: Høyremann og entreprenør Brede Sæther mener Norge burde kutte alle bånd til Russland. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Noen sier det er katastrofe for Finnmark om man må stenge grensen, men katastrofen er jo i Ukraina.

Selv har Sæther drevet flere bedrifter i Russland.

- I 2014 gikk jeg på en kjempesmell. Jeg var nesten den eneste den gang som ble rammet av sanksjoner. Vi hadde en bedrift som omsatte for nesten 200 millioner, men det vi drev med ble forbudt i løpet av natta, sier Sæther.

Han understreker at han støttet sanksjoner også den gang.

- Det er jo klart, man må jo få hjelp av staten. Jeg håper staten skjønner hvor viktig det er å ha bosetting her, sier han om Øst-Finnmark.

Sæther sier han er en av dem som tror det kan bli borgerkrig i Russland.

- Full borgerkrig med 700 000 mennesker rett på utsida her, med svære våpenarsenal.

- Hva tror du skjer med Sør-Varanger og Kirkenes framover?

- Jeg mener man må sanksjonere enda hardere. Men det er klart: Sør-Varanger kan ikke gjøre det alene. Jeg mener også at argumentet man har om fiskerisamarbeid og det her, sier Sæther og presiserer:

- Man kan ikke stole på Russland. Jeg tror også at hvis man sanksjonerer enda hardere så vil fiskeriet stoppe opp.

- I dag fungerer vi som en frihavn.

Om forholdet til Russland før krigen, sier høyremannen at det var turisme, handel, forretninger og «alt mulig».

- Tror du det kan komme tilbake?

- Den dagen Putin er borte og det er et annet regime, sier Sæther og legger til:

- Jeg tror ikke det er nok det heller. Man kan ikke ta mer kontakt før Russland har et oppgjør med sin egen historie. Ta Stalin. Den dag i dag er han en helt i Russland, sier Sæther.

- Men det vil være en katastrofe for næringslivet?

- Ja, det er klart det vil være en katastrofe, svarer han.

Sæther har selv mange venner og bekjente i Russland. Han tror Putin og krigen har støtte blant mange russere.

- Mitt inntrykk, dessverre, er at det er mange der borte som støtter Putin, sier Sæther.

Viktig samarbeid

Ordfører Lena Bergeng (Ap) sier samarbeidet er viktig – for Sør-Varanger, Øst-Finnmark og Norge – og mener det er feil å kalle Kirkenes en «russisk frihavn».

- Det er ikke det. Mange av båtene har vært her hele tiden, ikke i Russland. Det er vi som tjener på dette, ikke Russland.

STØTTER: Ap-ordfører i Sør-Varanger kommune, Lena Bergeng, støtter dagens Russland-politikk. Foto: Annika Byrde / NTB
STØTTER: Ap-ordfører i Sør-Varanger kommune, Lena Bergeng, støtter dagens Russland-politikk. Foto: Annika Byrde / NTB Vis mer

- Det er viktig for næringslivet, sier hun og trekker fram en rekke lokale bedrifter som har dagens samarbeid som næringsgrunnlag.

Bergeng mener det er feil å kutte alt samarbeid med Russland.

- Jeg er uenig. Russland er et naboland - og det ligger der det ligger. Under den kalde krigen var det også kontakt og samarbeid.

- Burde kommunen heise et ukrainsk flagg?

- Vi har valgt å ikke ha det oppe. Det får være opp til hver enkelt hva slags markeringer de selv ønsker å ha.

Ordføreren sier det har vært utfordrende å få fram perspektivet i nord etter krigen.

- Det som har vært utfordrende å kommunisere er hvorfor vi har et annet forhold til Russland og russere her oppe, sier Bergeng.

Hun er glad for regjeringens linje til nå.

- Vi følger regjeringa. Går de til sanksjons-skrittet så støtter vi det, men da må de være forberedt på å bidra mer enn nå. Vi håper jo det ikke skjer.

«Slava Ukraini»

Den rå sjølufta i havnebyen Kirkenes biter godt i kroppen - særlig på kvelden - men foran det russiske konsulatet står det demonstranter som tar avstand fra Putin og krigen.

- Jeg er egentlig ikke overrasket,
sier Natalia Solianik (61).

Budskapet til demonstrantene er
ikke til å ta feil av.

Russiske antikrigs-sanger fyller den kalde høstlufta med melodi utenfor konsulatet.

Natalia er opprinnelig fra Murmansk, men bor i Kirkenes og jobber på Vinmonopolet i byen.

Hun og flere andre i Kirkenes har demonstrert utenfor det russiske konsulatet i byen siden 25. februar, dagen etter invasjonen startet.

- De følger sikkert med, men de kommer ikke ut, sier hun om personene på innsida av konsulatet.

- Vi vil vise vår avsky og ja … Jeg er ikke så god til å finne ord, men jeg kan dem på russisk, sier hun.

- Det er grusomt det som skjer og fortsetter å skje, legger hun til.

Solianik har ikke nær familie i Russland lenger. Foreldrene hennes ligger gravlagt i Kirkenes. Men hun har kontakt med russere som bor der.

- De er veldig sinte over det som skjer.

- Jeltsin var kanskje ikke den beste presidenten, men da kunne man si hva man mente. Nå er det helt grusomt, sier hun om ytringsfriheten under Putin-regimet.

- Uvirkelig

- Av og til føler jeg at det er mange som burde vært her som ikke er her, sier den tidligere grenseinspektøren Frode Berg til Dagbladet under demonstrasjonen.

Berg ble pågrepet av russisk etterretning (FSB) i 2017 - siktet for spionvirksomhet. Han ble dømt for forholdet og ble idømt 14 års fengsel i av byretten i Moskva i 2019. Berg erklærte seg ikke skyldig etter tiltalen.

PROTEST: Frode Berg demonstrerte utenfor det russiske konsulatet i Kirkenes onsdag forrige uke. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
PROTEST: Frode Berg demonstrerte utenfor det russiske konsulatet i Kirkenes onsdag forrige uke. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Han ble benådet og utlevert til norske myndigheter det samme året. I 2020 fikk han utbetalt 4,3 millioner norske kroner i erstatning av den norske stat for sine opplevelser.

Berg er klar på at han mener Øst-Finnmark bør orientere seg bort fra Russland nå.

- Næringslivet her er jo bygd opp gjennom grensehandel, men nå må vi stikke fingeren i jorda.

Berg sier han har endret meninger om sanksjoner mot storebror i Øst.

- Det har vært protester. Mot fiskebåter og trålere som kommer hit. Jeg har tidligere vært motstander av sanksjoner før - men jeg har endret holdning totalt til det.

- På grunn av krigen?

- Jeg har opplevd hvordan det føltes under den kalde krigen, men det er uvirkelig det som skjer. Jeg hadde respekt for dem da - tenkte at de var militært overlegent - men det som skjer i Ukraina: Det er uvirkelig at det kan skje, sier han og sukker.

- Sier opp 60 mann

Øst i Finnmark er mye av handel og næringsliv knyttet til Russland. Det har vært regjeringens politikk i lang tid.

Norge har tilsluttet seg mange av EU-sanksjonene mot Russland etter invasjonen av Ukraina, men opprettholder et unntak for russiske trålere som kan legge til kai i norske havner.

Venstre-leder Guri Melby har flere ganger tatt til orde for at russiske trålere ikke skal få gå inn i norske havner. Også tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) stilt seg kritisk til norsk politikk på området.

RUSSISK: Tråleren bak Greger Mannsverk er russisk, som de fleste av kundene til Kimek. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
RUSSISK: Tråleren bak Greger Mannsverk er russisk, som de fleste av kundene til Kimek. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Greger Mannsverk er daglig leder ved verftet Kimek, den største private arbeidsgiveren i Sør-Varanger kommune. Han har en klar beskjed til statsminister Jonas Gahr Støre:

- Stopper de dette i morgen, sier jeg opp 60 mann i overmorgen. Det er beskjeden til Jonas, sier gründeren og entreprenøren.

Inne i hallen på Kimek lyser det opp det fra sveising. Lyden av metall som dreies kan høres lang vei. Det lukter olje, maling og arbeid.

Mannsverk sier han har rundt 80 ansatte, og anslår at omtrent 70 prosent av bedriftens inntekter kommer fra russiske kunder.

- Mange av disse rederiene har vi jobbet med i 25 år, vi kjenner dem veldig godt, sier Mannsverk.

- Når hele Europa har unntatt det de har behov for - for å kunne tenke på sine egne land - så må vi også kunne tenke på torskestammen i Barentshavet, Svalbard og nordområdene, sier han.

Da Dagbladet er i Kirkenes ligger det mellom åtte og ti russiske trålere til havn i byen.

DIMENSJONER: Trålerne i hallen på Kimek kan veie flere tusen tonn. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
DIMENSJONER: Trålerne i hallen på Kimek kan veie flere tusen tonn. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

To av dem ligger på land hos Kimek. Én står ute, én inne i hallen.

- Vi klager ikke. Vi har bra mye å gjøre, sier Mannsverk om kundetilgangen deres.

- Problemet er: Hva er horisonten? Hvor lenge kan vi stole på at regjeringen gjør som de gjør?

På Kimek jobber det både nordmenn og russere.

- Det er ansatte her som demonstrerer mot det russiske konsulatet, sier Mannsverk.

STØRST: Kimek er den største private arbeidsgiveren i Kirkenes. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
STØRST: Kimek er den største private arbeidsgiveren i Kirkenes. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Han har selv visum til Russland. Men han har ingen ønsker om å reise over grensa med det første.

20220921 KIRKENES Greger Mannsverk daglig leder ved KIMEK i Kirkenes som har stor del av omsetningen fra reparasjon av russiske trålere. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
20220921 KIRKENES Greger Mannsverk daglig leder ved KIMEK i Kirkenes som har stor del av omsetningen fra reparasjon av russiske trålere. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Jeg drar ikke over nå, selv om jeg har bedrift i Russland, vi har kontakt med dem på andre måter. Man blir jo usikker, sier han om situasjonen.

Kimek ble startet opp i 1986. Men Mannsverk har aldri vært så skeptisk til framtidsutsiktene som nå.

- Hvis utestengelsen kommer - så blir det bråstopp. I alle andre perioder har vi hatt «business as ususal».

- Det er riktig at vi tar avstand sånn som regjeringa gjør. Vi skal være med på alle de forordningene som vi kan delta på, men vi skal også stå opp for nasjonen og si: Det her passer ikke for Norge. Vi må kunne ha våre egne regler og avtaler. Det gjør resten av verden også, sier han og legger til:

- Hver gang du legger deg så har du den gufne følelsen av «Hva skjer i morgen». Det gjelder alle mine ansatte og familiene deres - og resten av de som bor her. Det går ut over hele samfunnet.

Mannsverk understreker at politikk og næringsliv henger tett sammen i nord.

- Når vi bor her vi bor, så er du nødt til å drive både bedrift og politikk.

- Er det sånn du ser deg selv?

- Ja, du er nødt. Og det er veldig langt fra Løvebakken til Kirkenes. Det er nesten like langt som fra Murmansk til Moskva.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer