Kirkens gamle hus

Gjønnesutvalgets flertall vil skille kirke og stat. Det er på tide, men bør også legge grunnlag for en viktig samfunnsdebatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

PRØV Å TENKE den umulige tanken at det igjen skulle velges utsendinger til Eidsvoll for å gi Norge en grunnlov: Er det sannsynlig at de ville finne på å utforme paragrafene slik at en spesiell utgave av den kristne tro ble opphøyd til statens religion? Svaret er naturligvis nei. Det ville ikke ha oppstått noen sterk folkelig opinion som hadde forlangt at den edle forsamling skulle skape en statskirke slik at regjeringen kunne utnevne biskoper og ha det siste ord i spørsmål om teologi og liturgi. Verken muslimer eller kristne ville i dagens Norge ha posisjonert seg slik at en av dem skulle få en særstilling i juridisk og økonomisk henseende samtidig som de underla seg statens øverste styring. Det strider simpelthen mot all fornuft i dag, mot sosial anstendighet og mot menneskerettighetserklæringenes ånd.

STATSKIRKEN er en levning fra den tid da staten var kongen og kongemakten anvendte religionen som redskap for sin maktutøvelse. Ofte var det også et ledd i en åndelig og økonomisk undertrykkelse, som under pietismen i Danmark-Norge jo spøkte i bakgrunnen da fedrene møttes på Eidsvoll i en republikansk rus og gjorde det motsatte av det de hørte fra det revolusjonære Paris i spørsmålet om religionens plass. Fedrene på Eidsvoll kjente sin Pontoppidan og kirkeordningen ble et kompromiss mellom de republikanske ideer og de religiøse tradisjoner. I Skandinavia utviklet også synet på staten seg i en annen retning enn i for eksempel Frankrike. Her i nord var staten noe mer enn et instrument, den skulle bidra til å gi nasjonen identitet. Derfor trengte den religionen også i det republikanske monarki som ble skapt på Eidsvoll. Da fant de på den merkverdige idé at staten kunne være religiøs som en slags parallellforskyvning fra den personlige kongemakt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer