Kirkens Nødhjelp må tilbakebetale millioner etter bistandsjuks

Kirkens Nødhjelp må tilbakebetale 2,5 millioner kroner til staten etter det de selv beskriver som den nest største svindelsaken de har opplevd.

NØDHJELP: En lastebil med ulltepper fra Kirkens Nødhjelp på vei gjennom Khyberpasset med ulltepper til Afghanistan på 2000-tallet. Foto: Lise Åserud / SCANPIX
NØDHJELP: En lastebil med ulltepper fra Kirkens Nødhjelp på vei gjennom Khyberpasset med ulltepper til Afghanistan på 2000-tallet. Foto: Lise Åserud / SCANPIXVis mer

Den norske staten bruker årlig om lag 35 milliarder kroner på bistand til hjelpetrengende land og organisasjoner.

Pengene brukes ikke alltid til gode formål. Noe forsvinner også i lommene på uredelige tjenere.

Kirkens Nødhjelp - organisasjonen som hvert år samler inn millioner av kroner i blant andre fasteaksjonen - er blant dem som har måttet tilbakebetale penger som følge av økonomiske misligheter med bistandspenger den siste tida.

I årets andre kvartal måtte de betale tilbake 2 533 153 kroner etter at bistandsjuks skal ha blitt oppdaget hos lokale partnere i Pakistan.

Bistandsaktuelt omtalte saken først.

- Toppledere involvert

- Dette er en omfattende sak. Vi pleier ikke å be om å få alle midler tilbakebetalt på denne måten, bare det som er bevist misligholdt. Her er det alvorlig fordi internkontrollen har sviktet fra topp til tå, og at det har vært toppledere involvert, sier leder i varslingsteamet til Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), Svend Thorleifsøn Skjønsberg, til Dagbladet.

Det er totalt tre lokale partnere, som ifølge Norad, har jukset med bistandsmidler. Det aller meste av beløpet - drøyt 2,4 millioner kroner - spores tilbake til en av de aktuelle organisasjonene.

Det var Kirkens Nødhjelp selv som fattet mistanke i 2017, etter en regnskapsgjennomgang.

- Det har pågått systematisk

Norad og Utenriksdepartementet har sammen undersøkt sakene, og påvist det de beskriver som «omfattende og systematiske misligheter hos lokal partner, herunder udokumenterte kostnader, nepotisme og brudd på innkjøpsbestemmelser».

«Når det gjelder NN er det fastslått at omfanget av svindelen er meget omfattende og utført på toppledernivå», skriver Norad i et notat Dagbladet har fått se. Pengene som nå er krevd tilbakebetalt, ble gitt til organisasjonen i tidsperioden 2014-2017.

- Vi har aldri blitt svindlet så systematisk som dette før. Det har helt konkret skjedd forfalskning av dokumentasjon og levering av fakturaer fra ikke-eksisterende leverandører, som igjen har blåst opp regnskapstallene, hevder økonomisjef i Kirkens Nødhjelp, Anders Østeby, til Dagbladet.

Han sier det er den nest største «svindelsaken» Kirkens Nødhjelp noensinne har opplevd, men det er ikke først og fremst derfor han betegner den som alvorlig:

- Det er grunn til å tro at dette ikke bare gjelder enkeltpersoner, men at det er systematisk. Den vanlige svindelen gjelder ofte et fåtall personer i en organisasjon. Det er ikke systematisert på den måten det kan virke som om det er her, ifølge Østeby.

Avviser flere påstander

Østeby opplyser at Kirkens Nødhjelp nå har kuttet alt samarbeid med organisasjonen.

Da de først fattet mistanke til dem, i 2017, startet Kirkens Nødhjelp også en egen gjennomgang av alle sine partnere i Pakistan.

Dagbladet har vært i kontakt med en av topplederne i den aktuelle organisasjonen, som avviser flere av påstandene Norad og Kirkens Nødhjelp kommer med.

Topplederen tar også avstand fra at «svindelen var utført på toppledernivå».

- Tilsynsrapportene har ikke presentert våre svar på påstandene om at toppledelsen angivelig var involvert i bistandsjuksingen. Organisasjonen tar nemlig avstand fra dette, skriver topplederen.

Erkjenner svakheter i systemet

Topplederen erkjenner imidlertid svakheter i økonomisystemet til organisasjonen, som på tidspunktet førte til at noen av de ansatte misbrukte det.

- Vi tror at et svakt styringssystem når det kom til økonomien var den viktigste årsaken til mislighold av midler. Med begrensede ressurser fikk vi ikke på plass et sterkt nok system for å takle at noen utnyttet seg av det.

Topplederen legger til at alle som jobbet for organisasjonen i den gitte tidsperioden, fikk sparken. Organisasjonen ble lagt ned offisielt i august 2018.

- Vi arbeidet med Kirkens Nødhjelp i ei vanskelig tid. Etter et større inngrep fra myndighetene, fikk verken vi eller flere av giverne offisiell tillatelse til å operere fritt. Det førte til at organisasjonen bare kunne samarbeide med noen entreprenører og konsulenter, som hadde tillatelse til å arbeide i provinsen. Det hele ble et reint spørsmål om lovlighet, skriver topplederen i en e-post til Dagbladet.

Kirkens Nødhjelp opplyser til Dagbladet at de per i dag ikke har politianmeldt saken, fordi rettssystemet i Pakistan ofte medfører en «langtekkelig og kostbar» prosess.

Ytrer bekymring for rutiner

I Norads sluttrapport i granskningssaken ytrer de bekymring for Kirkens Nødhjelps rutiner, og skriver at det også pågår en annen varslingssak mot ytterligere en av Kirkens Nødhjelps partnere i Pakistan.

«Funnene kan tyde på systematiske svakheter i Kirkens Nødhjelp sin oppfølgingsmodell, som synes i stor grad å være basert på tillit, og i liten grad inneholde uavhengig, løpende kontroll», heter det i sluttrapporten.

- Det er vi uenig i. Vi har løpende revisjon av alle våre partnerregnskap hvert år, og gjennomfører regelmessig ekstra ekstern revisjon. Der har vi krav som går ut over dem Norad stiller, sier Østeby.

Samtidig vedgår han at manglende kommunikasjon mellom Oslo-kontoret til Kirkens Nødhjelp, Norad og Utenriksdepartementet har gitt utfordringer i saken.

- Vi har nå økt kapasiteten vår innenfor antikorrupsjon, og går gjennom rutinene for kommunikasjon med donorer, samt mellom utekontorer og hjemmekontorer, sier Østeby.

Ikke en unik sak

Saken, som betegnes som alvorlig og omfattende, er imidlertid ikke unik. Den er etterforsket av det underliggende direktoratet Norad i samarbeid med Utenriksdepartementet, hvor en egen avdeling kalt Sentral kontrollenhet håndterer liknende saker.

Sentral kontrollenhet ble opprettet i 2007, og har siden da registrert over 1087 mislighetssaker, hvorav 433 er registrert med en form for reaksjon, som regel pålegg om tilbakebetaling av penger.

Siden 2007 har Utenriksdepartementet og de underliggende forvaltningsorganene Norad og Norec avdekket saker som har ført til tilbakebetaling av over 100 millioner kroner.