KIRKEVALG:- Den som mener noe om Den norske kirke har i Kirkevalget mulighet til å bekrefte kirken som den er eller å være med å skape forandring, skriver Trond Bakkevig. Foto: SCANPIX
KIRKEVALG:- Den som mener noe om Den norske kirke har i Kirkevalget mulighet til å bekrefte kirken som den er eller å være med å skape forandring, skriver Trond Bakkevig. Foto: SCANPIXVis mer

«Kirkevalget åpner for strid om viktige religiøse spørsmål.»

AGENDA: Trond Bakkevig gir deg forklaringene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| I dag og i morgen er det kirkevalg i Den norske kirke.

Da kan alle kirkens medlemmer å bestemme hvem som skal ansette prester, hvem som skal avgi stemme ved bispevalg, hvordan kirken skal feire gudstjeneste, hva den skal mene om for eksempel menneskerettigheter, innvandringspolitikk, miljøpolitikk, og om kirken skal ha vigselsrett i forhold til den nye ekteskapsloven.

For første gang har kirken direktevalg til bispedømmeråd. Derfor er hver enkelt stemme viktig.

Kirkevalget 09 tar demokratiseringen av Den norske kirke et stort sprang fremover. Mange har stemmerett, og ved det ansvar for demokratiseringen av Den norske kirke. Dette valget kan sikre at mangfoldet styrkes og får plass.

Da Stortinget i april 2008 kom frem til et forlik om en endring av forholdet mellom kirke og stat, var det en betingelse at kirkens organer skulle få «en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene». Til nå er det bare menighetsrådet som er valgt av kirkens medlemmer. Menighetsrådene har deretter valgt dem som sitter i kirkens regionale og nasjonale organer.

Menighetsrådsvalget har hittil hatt liten deltakelse. Det varierer noe fra landsdel til landsdel, men jevnt over har bare noen få prosent av kirkens medlemmer deltatt. Grunnene til dette er flere, men i hovedsak handler det om at menighetsrådene stort sett behandler saker som har med lokalkirkens liv og virke å gjøre. Dette er vanligvis ikke kontroversielle spørsmål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høy deltagelse blir det bare når det virkelig er kontroversspørsmål som angår hele lokalsamfunnet. Det kan handle om lokaliseringen av en ny kirke, eller farvevalget når kirken skal males. Jevnt over er menighetsrådsvalget en tillitserklæring til mennesker som tar ansvar for kirken og det kirkelige arbeid i lokalsamfunnet. Kandidatene på disse listene blir vanligvis heller ikke spurt om hva slags holdninger de vil legge til grunn når de skal velge medlemmer i andre kirkelige organer. For å bekrefte alt det engasjement som skjer gjennom menighetsrådene, er det viktig også å stemme på dem — uansett om listen leveres uendret, eller om det strykes og kumuleres.

Ved Kirkevalget09 endres dette. I fire bispedømmer skal kirkens medlemmer velge alle de leke medlemmene i bispedømmerådene. I de andre skal tre eller fire av syv leke medlemmer velges direkte, mens de andre skal velges av menighetsrådene. I de tre nordligste bispedømmer skal det velges en samisk representant. Dessuten skal landets døvemenigheter være representert i Oslo. Representanter for prestene og andre kirkelige ansatte velges i egne valg. Biskopen sitter i bispedømmerådet i kraft av sin stilling. Totalt sett innebærer dette at omtrent halvparten av Kirkemøtets deltagere velges av alle kirkens medlemmer.

Av mange grunner er det viktig at det blir høy deltagelse ved det kommende kirkevalget.

For det første vil høy deltagelse innebære at flere stemmer blir hørt slik at vi kan sikre mangfoldets plass i kirken.

For det andre åpner kirkevalget mulighet for samtale — og strid — om kirkens profil og holdninger i viktige religiøse og samfunnsmessige spørsmål. I stor grad har dette vært en samtale som har foregått i lukkede fora. Nå kan alle medlemmene påvirke den.. I stor grad har dette vært en samtale som har foregått i lukkede fora. Nå kan alle medlemmene påvirke den.

De som sitter med praktisk ansvar for kirkevalget, får mange meldinger om at folk ønsker å delta. På lokale prestekontorer får vi både utmeldinger fra mennesker som for lenge siden skulle vært strøket fra kirkens medlemslister. Vi får meldinger fra mennesker som har meldt seg ut, men som ved en feiltagelse har fått valgkort og nå bestemmer seg for å bli stående som medlemmer i kirken. Og — vi får innmeldinger fra folk som nå ønsker å delta i kirkevalget, og som ser det å ikke ha fått valgkort som en mulighet til å melde seg inn igjen.

Dette valget muliggjør en bevisstgjøring omkring egen kirketilhørighet. Det å stemme ved Kirkevalgeter ingen bekjennelse. Den som mener noe om Den norske kirke har i Kirkevalget mulighet til å bekrefte kirken som den er eller å være med å skape forandring.