Kirurg Tyrdal blir doktor i humor

Stein Tyrdal bytter ut skalpellen med humor. Sånn skal han skape bedre bedriftskultur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Om jeg kan gi Dagbladets lesere en reseptfri dose latter? Hmm. Du vet at den beste måten å stoppe komikere på, er å be dem si noe morsomt, ler Stein Tyrdal, men lover å fortelle en historie til slutt.

Seriøs humor

Det neste året tar kirurgen permisjon for å få folk i norske bedrifter til å le. Men ikke for moro skyld.

-  Vi tar humor seriøst, forsikrer han.

-  I likhet med skalpellen kan humor virke positivt hvis den brukes riktig. Men hvis den misbrukes, kan den være skadelig inntil det dødelige, advarer Asker-mannen.

Ideen hans er rett og slett å tilby kommunikasjon pakket inn i humor. Det skal skje på en internettside som store bedrifter kan abonnere på.

«Piff-knapp»

-  På siden kan folk for eksempel trykke på en «piff-knapp», og så får de presentert sjefens budskap sammen med humoristiske innslag. Sånn sikrer sjefen at arbeidstakerne faktisk leser det de skriver, mener Tyrdal, som har holdt foredrag om humor gjennom flere år.

Bedret kommunikasjon

Ifølge ham kan humor brukes til å bedre kommunikasjonen på arbeidsplassene.

-  Jeg har bakgrunn fra håndball, og der lærte jeg hvor viktig det er at alle forstår budskapet, slik at de jobber mot et felles mål, sier 49-åringen.

Det er dette han nå håper å sette i system, og han er sikker på at tilbudet vil appellere til målgruppa, som er bedrifter med flere enn 100 ansatte.

En liten smakebit

-  Er det også sånn at en god latter forlenger livet?-  Det er vel ikke bevist. Derimot vet vi at humor virker som en støtdemper i en stresset hverdag, svarer humordoktoren.

Men så var det den utlovte historien, da - la oss få en smakebit av det du har tenkt å tilby, doktor.

-  Mens vi fortsatt var studenter, opplevde jeg en lege som hadde vært på byen dagen i forveien. Dermed burde han ikke puste for mye på pasientene. Det skar seg da han skulle sjekke øret til en fem år gammel gutt, og dermed ble reaksjonen som den måtte bli: «Mamma, doktoren lukter akkurat som pappa!»