Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kisteglad vinner

Den skal stå tidlig opp og ha kondisjon til de lange løp som skal vriste makta fra Kjell Magne Bondevik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En statsminister

hever ikke armene over hodet og løper inn i sommeren med det politiske vinnergliset på full styrke. Politikk er ikke idrett på den måten. Men synlig kisteglad er det lov å være.

Kjell Magne Bondevik kan ikke få nok av lunsjbordet på Sem Gjestegård, der regjeringspartiene forhandlet fram sitt regjeringsgrunnlag for halvannet år siden, og serverte på nytt i går regjeringens skryteliste og politiske regnskap der ute i Asker, like ved siden av Skaugum. Jeg blir stadig sikrere på at han føler stedet bringer hell og lykke. Han er vårens vinner, og får som statsminister det siste ordet når han har vinket Stortinget farvel helt fram til oktober. Nå kan han styre helt uten spontanspørretimer, vanskelige avstemninger og utgiftsforslag uten inndekning.

Han regner heller ikke med å måtte tukte opposisjonen med nye nestenkabinettsspørsmål. Stortinget rekker ikke å fremme nye, dyre forslag før regjeringen legger fram sitt tredje budsjettforslag like etter Stortingets høytidelige åpning. Derfra og til grana kommer på plass i Vandrehallen, er det regjeringen som har satt dagsordenen.

Bondevik

sa at budsjettet vil være innrettet på å bekjempe den arbeidsledigheten som fortsatt vil stige, selv om industrien og næringslivet begynner å få investeringslysten tilbake. Og det blir pause i skatteletteløftene som står i Sem-erklæringen, og som er den målestokken Bondevik vil måles etter. I perioden skal det bli 31 milliarder i skattelette. 20 er innfridd, «mest til næringslivet», som er denne regjeringens felles skattemantra. Dermed blir det plass til drøye 10 milliarder i skattelette i budsjettet for valgåret 2005. Valget er angivelig den eneste meningsmålingen som teller for statsministeren. Det sier han så lenge målingene er så dårlige som de er nå. Bondevik håper på 10 prosent ved kommunevalget, nesten dobbelt så mye som på dagens målinger. I mellomtida er det hakk i plata på formuleringen om at han har vært med så lenge at han har lært å leve både høyt og lavt på målingene. Det eneste sikre er at de snur, og at sammensetningen i Stortinget ikke endrer seg før etter neste stortingsvalg.

Et attraktivt

hovedgrep ved budsjettet i valgåret er altså på plass, mens neste års budsjett foreløpig høres ut som om det kunne vært lagt fram av Arbeiderpartiet. Og vil ikke Arbeiderpartiet felle regjeringen, blir den sittende, uansett hva Carl I. Hagen bestemmer seg for. Dette ser mer og mer ut som en plan med mulighet til å lykkes så lenge Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg sier at Kristelig Folkeparti selv sitter med nøkkelen: For at Stoltenberg skal danne regjering i denne perioden, må KrF skifte side.

Den skal stå tidlig opp og ha kondisjon til de lange løp som skal vriste makta fra Kjell Magne Bondevik. Etter denne vårsesjonen er han tydelig både personlig og politisk i god form. Pressekonferansen på Sem Gjestegård viste at statsministeren har få vanskelige saker å takle akkurat nå. Det var størst etterspørsel etter hans syn på de siste dagers grove kriminalitet der innvandrere og asylsøkere er blandet inn. Der ga statsministeren en kilevink til Frp-trønderen Per Sandberg, som nærmest gjorde Kjell Magne Bondevik og Erna Solberg til medskyldige i drapet i Haugesund og skytingen på Gardermoen. «Langt over streken,» slo Bondevik fast.

Bondevik

hevdet i går at de dårlige meningsmålingene sveiser regjeringskollegiet tettere sammen. Han gjorde Jan P. Syses ord til sine om at «det gjelder å henge sammen, ellers blir vi hengt hver for oss».

Men det er jo ikke akkurat et stjernelag statsministeren bestyrer. Det går mye i toere og treere i karakterbøker og kommentarer. Et par utskiftninger ville gjort seg. Regjeringens «urørlige» er utenriksministeren, finansministeren, kulturministeren, helseministeren, kommunalministeren og landbruksministeren. På alle de andre taburettene sitter det statsråder som få ville savne noe særlig. Men i denne regjeringen bestemmer Høyre og Venstre over sine, og da velger trolig statsministeren å holde på dem han har fått. De er jo litt vinnere de også.