KLAGER INN SYV PRODUKTER: Forbrukerrådet la i dag fram en rapport hvor de tar et oppgjør med det de omtaler som sunnhetsvasking og merkebløff. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix 
KLAGER INN SYV PRODUKTER: Forbrukerrådet la i dag fram en rapport hvor de tar et oppgjør med det de omtaler som sunnhetsvasking og merkebløff. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix Vis mer

- Kjære bransje. Kan dere ikke bare lage mat dere er stolt av?

Forbrukerrådet vil ha slutt på bløff og sunnvasking og klager inn syv produkter for Mattilsynet. Produsentene stiller seg uforstående til innklagingen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): For fire år siden gjennomførte Forbrukerrådet en større sjekk av matproduktene. De fant flere overtramp, som vaniljeis uten vanilje og pålegg med kalkunfilet som inneholdt høne.

Nå har de foretatt en ny sjekk.

Forbrukerdirektør Randi Flesland konstaterer at ting er blitt noe bedre. Det blir viet mer oppmerksomhet til sammenhengen mellom merking og innhold, samt tettere oppfølging fra Mattilsynet.

Men ifølge Forbrukerrådet blir forbrukerne fortsatt utsatt for bløff i butikkhyllene.

Sunnvasking


Forbrukerrådet mener at det finnes mange bløffmakere i butikkhyllene - noen skal ha regelrett villedende produktnavn, mens andre bruker «honnørord» som «ekte», «naturlig» og «hjemmelaget» om varene sine.

En siste trend som Forbrukerrådet mener forbrukere bør være obs på, er det de omtaler som sunnvasking. Det omfatter begreper som appellerer til forbrukere som er særlig opptatt av sunnhet.

– For eksempel kan et produkt være merket med «mindre sukker», uten å nevne at det inneholder mer fett, sier Flesland.

På bakgrunn av undersøkelsen har Forbrukerrådet valgt å klage inn syv såkalte prinsippsaker for Mattilsynet. Det vil si at de kunne klaget inn langt flere produkter, men at de aktuelle produktene er nok for å få avklart merkingen.

Disse produktene klages inn:

  • Blueberry (The berry company)
  • God Morgon (Arla Foods)
  • Torskekaker (Berggren)
  • Kims Crisps supersprø bølgechips Urter og Creme Fraîche (Orkla)
  • Weetabix, Weetos Choco (Weetabix Ltd., Burtona Latimer, Kettering)
  • Nora hjemmelaget moste jordbær (Orkla)
  • Mills Ekte majones (Mills)

Dagbladet har snakket med samtlige produsenter eller norske leverandører av de syv produktene.


Blueberry - The Berry Company

Forbrukerrådets kommentar: Lavt innhold av blåbær. Ulikheter i engelsk og norsk ingrediensliste. Norsk beskrivelse er riktig, men står i liten skrift på baksiden.

Kurt Skoland, marketing manager i Alive, som fører drikken Blueberry i Norge, synes det er rart at Forbrukerrådet slår opp produktet som et «skrekkeksempel» når det allerede har vært behandlet av Mattilsynet og blitt klarert derfra.

- Det nevnte produktet ble klaget inn for Mattilsynet på grunn av uklarheter i Matmerkingslovgivningen. Vi hadde en lang prosess med Mattilsynet da, og det hersket store uklarheter fra Mattilsynets side om hvorvidt det faktisk var i strid med gjeldende regler eller ikke. Til slutt ble det bestemt at det skulle foretas enkelte endringer på forpakningen, som etter gjennomføring ble forevist Mattilsynet. Deretter ble saken avsluttet.

Forrige runde ble det foretatt endringer på forpakningen. Produktet ble på baksiden omtalt som «Leskedrikk med blåbærsmak». Skoland sier at man dermed ikke hevder at det er 100 prosent juice, men en leskedrikk - på lik linje med for eksempel saft, der juiceinnholdet er uvesentlig.

Han forteller også at produktet på framsiden, på det opprinnelige språket engelsk, ble presentert som en «Juice Drink made with natural fruit juices - Including blueberries and other fruits».

- Det er altså heller ikke der hevdet av dette er en ren blåbærjuice.

Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet sier at klagen omhandler i hvilken grad man vil forlede forbrukeren.

- Vi mener at dette er å føre forbrukeren bak lyset, fordi de ikke får blåbærjuice når de kjøper produktet, sier hun til Dagbladet.

God Morgon - Arla Foods

Forbrukerrådets kommentar: Begrepet [100 % squeezed fruit] er misvisende da det ikke skal finnes juice som ikke er 100 prosent juice.

Yngvar Egge, daglig leder i Arla Foods, sier at de vil sjekke merkingen av produktet opp mot lovverket.

- Vi vil ta det videre med kvalitetsavdelingen. Vi gjør det vi kan for å merke produktet på en tilfredsstillende måte. Dette framstår litt som flisespikking, men vi er opptatt av å forholde oss til det som er gjeldene lovverk, så om det strider med det vil vi selvsagt rette opp.

Torskekaker - Berggren

Forbrukerrådets kommentar: Torsk er ikke den største fiskeingrediensen.

- Det er ingen lov som tilsier at det må være sånn. Merkeforskriften sier at produkter som inngår i varenavnet skal angis med prosent. Det er heller ikke krav til at ingredisensen som nevnes i produktnavnet må være hovedingrediens. Da kan man i så fall si det samme om mange produkter, for eksempel pepperkaker. Vi forholder oss til merkeforskriften, og i henhold til den er ikke det noe brudd. Dersom Mattilsynet finner ut av forskriften skal endres, etterfølger vi selvfølgelig det, sier daglig leder Tore Berggren til Dagbladet.

Randi Flesland i Forbrukerrådet er ikke enig i Berggrens forklaring.

- De kan ikke gjemme seg bak pepperkakeargumentet. Pepperkaker er et begrep som alle forstår hva innebærer. I det aktuelle produktet forventer man at torsk er hovedingrediens. Forbrukeren er derfor villig til å betale mer, og det er ikke greit, for det betyr at man lurer folk.


Kims Crisps supersprø bølgechips Urter og Creme Fraîche - Orkla

Klager inn åtte produkter


Forbrukerrådets kommentar: Merket med 60% fullkorn og 30 % mindre fett. Inneholder 3 gram salt per 100 gram. Altså dobbelt så mye salt som en del av Kims egne andre chips.

- Vi mener at vi merker produktene våre på en god og tydelig måte. Vi synes det er vanskelig å forstå hva bløffen eller villedningen går ut på, fordi produktet er laget som et alternativ i snackshylla for dem som er opptatt av mer fullkorn og mindre fettinnhold. Det er åpenbart at produktet leverer på det punktet, men det er også riktig at saltinnholdet ligger midt på treet sammenliknet med hva som er normalt i snackskategorien. Vi har imidlertid ikke bløffet, og saltinnholdet står oppført på baksiden fordi vi har valgt å fremheve fullkorn og mindre fettinnhold foran, sier Robert Rønning, kommunikasjonsdirektør i Orkla til Dagbladet.

Uavhengig av Forbrukerrådets undersøkelse har de besluttet å endre saltinnholdet på det aktuelle produktet til 2,5 gram salt fra september.


Weetabix, Weetos Choco - Weetabix Ltd., Burtona Latimer, Kettering

Forbrukerrådets kommentar: Merket med: 41% fullkorn. En god fiberkilde. Lavt innhold
av mettet fett. Mettet fett er sjelden det største problemet med slike frokostblandinger.
Det er derimot sukkerinnholdet som i dette produktet er høyt og ligger på 29 gram/100 gram.

Jensen & Co, som distribuerer produktet i Norge, har ingen kommentar på nåværende tidspunkt og ønsker å avvente tilbakemelding fra Mattilsynet.

Nora hjemmelaget moste jordbær - Orkla

Nora hjemmelaget moste jordbær står ikke nevnt i listen av produkter i Forbrukerrådets rapport.

Forbrukerrådet opplyser imidlertid til Dagbladet at produktet er et eksempel på hjemmelaget syltetøy som nevnes under punkt tre «Selgende ord og uttrykk», første avsnitt. Der står det:

«Selgende ord og uttrykk brukes hyppig. Det har gått inflasjon i begreper som «100 prosent», «ekte», «hjemmelaget» og «naturlig». De romantiske assosiasjonene man får, gir inntrykk av at akkurat denne varen har kvaliteter som skiller den fra andre tilsvarende produkter. «Hjemmelaget syltetøy» gir helt andre forestillinger enn «fabrikkprodusert syltetøy»»

- For oss er det ikke klart hvorfor Forbrukerrådet klager inn produktet. Det står bare på listen over innklagede produkter, uten at det refereres til i rapporten. Vi er generelt opptatt av at merkingen skal være i orden, og vi vil gå grundig gjennom rapporten. Dersom de påpeker ting som de mener er feilmerking, vil vi rette opp i det. Dersom de mener at bruken av ordet "hjemmelaget" er årsaken til innklagingen, kan jeg si at det er det klaget inn tidligere. Da ga Mattilsynet oss langt på vei medhold i saken og vi venter fortsatt på en veileder fra Mattilsynet på dette punktet, sier Dag Olav Stokken, kommunikasjonsdirektør i Orkla til Dagbladet.

Forbrukerrådets direktør sier at dette er en av produktklagene man ønsker en prinsippavklaring på fra Mattilsynets side.

- Man bruker ord og uttrykk som ikke betyr noe, bare for å gjøre dem attraktive for forbrukeren.



Mills Ekte majones (Mills)


Innklages på samme grunnlag som Nora-syltetøyet - nemlig ordbruk.

«Det er mange uklarheter i forbindelse med om noe er «ekte». Det kan være at
«ekte majones» brukes for å beskrive at produktet ikke er et lettprodukt. I så
fall ville det være tilstrekkelig å skrive «majones» for å skille på disse».

- Vi legger vi mye ressurser i å merke produktene våre riktig og gjør vårt ytterste for å tilfredsstille regelverket, noe vi mener at vi gjør. Vi stiller oss uforstående til innklagingen, først og fremst fordi er produktet en varebetegnelse som er brukt i 60 år. Vi vet at forbrukerne definerer smaken av majones på denne måten. Vi vil si at navnet er mer veiledende enn villedende. Ekte er blitt en kategoribetegnelse når det kommer til majones, alle konkurrenter bruker også dette, for å skille i fettprosent, og dermed skille produktet fra lettmajones.

Forbrukerrådet opplyser at dette er en prinsippsak og at det også gjelder andre produsenter.

- Vil det si at det andre produktet er falskt? Vi får se hva Mattilsynet mener. Vi mener det er et misbruk av ordet, sier Randi Flesland.


- Hvorfor kan dere ikke fortelle sannheten?


Flesland mener bransjen må bli enda flinkere til å presentere produktene sine slik at det er samsvar mellom det som står i store bokstaver på framsiden av produktet, og det som står med små bokstaver i innholdsfortegnelsen.

- Ting gjøres på forskjellige måter. Noe av merkingen er ulovlig, andre ting er prinsippavklaringer fordi man bruker ord og uttrykk som ikke betyr noe, bare for å gjøre produktene attraktive. Vi ønsker at Mattilsynet skal lage en veileder til bransjen som forteller hva som er greit og ikke. Men det går like mye til produsentene som til Mattilsynet.

- Kjære bransje, kan dere ikke bare lage mat dere er stolt av? Hvorfor kan dere ikke fortelle sannheten?