SKAMPLETT: Gro Hillestad Thune mener statens behandling av pionerdykkerne er en skamplett som hefter ved Norges ære. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
SKAMPLETT: Gro Hillestad Thune mener statens behandling av pionerdykkerne er en skamplett som hefter ved Norges ære. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

- Kjære Erna, løs dykkersaken!

Den tidligere Strasbourg-dommeren Gro Hillestad Thune ber statsministeren legge jusen til side og vise anstendighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 15 år var juristen norsk medlem av Europarådets kommisjon for menneskerettigheter.

Kjære Erna - I stedet for å vente på juridiske betenkninger fra regjeringsadvokaten etter dykkerdommen i Strasbourg, har jeg følgende oppfordring til statsministeren:

Kjære Erna Solberg. Skjær gjennom. Legg jusen til side. Gjør Norge den tjeneste å vise nordsjødykkerne vår takknemlighetet gjennom et raust økonomisk oppgjør.

Vis anstendighet på vegne av alle oss som har nytt godt av deres avgjørende bidrag for å skape den gigantiske norske oljeformuen, sier Gro Hillestad Thune.

Nasjonalt traume Som synes timingen er perfekt.

- Hva er en bedre måte å feire grunnlovsjubileet på enn om regjeringen nå setter sluttstrek for dykkersaken som har versert så lenge og som har utviklet seg til å bli et nasjonalt traume, sier menneskerettseksperten.

5. desember fikk pionerdykkerne medhold i EMD om at den norske staten kan holdes ansvarlig for helsesituasjonen deres.

- Alt dykkerne ber om er å få kompensert det de har tapt i arbeidsfortjeneste etter skader de pådro seg på dypet som unge spreke menn, sier advokat Katrine Hellum-Lilleengen i LO.

Gyllen sjanse Gro Hillestad Thune opplever at hele befolkningen er opprørt over nordsjødykkernes skjebne.

- Men det er bare statsministeren som kan sørge for at oljeeventyrets pionerer ytes rettferdighet. Det er en trist historie, som vi har liten grunn til å være stolte av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor vil Erna få anerkjennelse hvis hun benytter sin gylne sjanse til å vise politisk handlekraft.

Hun må løfte dykkersaken opp fra en smålig juridisk-byråkratisk krangel. Vi kjenner statsministeren som en sterk kvinne. Hun kan løse floken, hvis hun vil, sier menneskerettsjuristen.

Offisiell takk Hun mener dykkersaken er en skamplett som hefter ved Norges ære.

- Jeg kan ikke forstå at det er så vanskelig etter Strasbourg-dommen. Statsministerens folk må jo sette seg ned med dykkerne å finne ut hva de trenger. Da jeg snakket med noen av dykkerne for en tid tilbake, gikk det opp for meg at de også har behov for en offisiell takk for innsatsen og en unnskyldning for måten de er behandlet på.

Jeg synes statsministeren bør ta initiativ til å møte dykkerne, spandere litt tid på dem og spørre dem direkte hva som skal til for å få saken avsluttet.

Saken er pinlig for Norge, den burde vært løst lenge før den havnet i Strasbourg, sier Gro Hillestad Thune.

Lite årvåkne Juristen hevder at politikerne skyver jusen foran seg, i stedet for å ta et moralsk ansvar, basert på medmenneskelighet og respekt.

- Å erkjenne feil på myndighetenes vegne, sitter langt inne. Det som skiller Norge og en del andre land er at det sivile samfunn er så servilt i forhold til myndighetene.

Vi er ganske så naive og ser på staten som god og snill. Jeg tror det gjør oss for lite årvåkne. Dykkersaken er et eksempel på det.

Du finner antakelig ikke et menneske i Norge som ikke mener myndighetenes behandling av dykkerne er skammelig.

Samtidig er det ingen som arrangerer demonstrasjonstog eller aksjonerer for dykkerne. Alle er helt stille og lar staten holde på, selv om det som skjer ikke er forankret i den allmenne rettsoppfatning, sier Hillestad Thune.

Jakhelln-forslaget - For ti år siden advarte du i et intervju i Dagbladet mot å la dykkerne bli vår tids krigsseilere...?

- Ja, men det har dessverre allerede utviklet seg til en ny krigsseilersak. Det er som om vi ingen ting har lært, sier Gro Hillestad Thune.

Hun mener det er og blir et spørsmål om politisk vilje.

-Professor Henning Jakhelln fremmet allerede i 2003 et forslag for Stortinget, som dykkerne godtok og som hadde løst hele saken. Det ville ikke det politiske flertallet - dessverre.   

Gi et vern I 1996 skrev Gro Hillestad Thune en kronikk i Aftenposten med tittelen: «Trenger vi menneskerettigheter i Norge?»

- Jeg satt som dommer i Strasbourg og var med på å dømme andre land for brudd på menneskerettigheter som jeg visste også skjedde i Norge uten at noen reagerte.
Selv nå, 18 år seinere, trenger vi en helt annen bevissthet når det gjelder menneskerettigheter her til lands. Det er fint å få flere menneskerettigheter inn i Grunnloven.
Men det som virkelig trengs er å gjøre menneskerettighetene operative og praktisk nyttige. Også her i landet er det mennesker som trenger det vern de er ment å skulle gi, sier menneskerettsjuristen.    

Ernas svar På vegne av statsminister Erna Solberg svarer skriver politiske rådgiver Rolf Erik Tveten ved Statsministerens kontor i en e-post til Dagbladet:

«Stortinget besluttet i 2004 å gi pionerdykkerne en kollektiv og individuell oppreisning og kompensasjon for sitt banebrytende arbeid i Nordsjøen. Det er så langt utbetalt ca. 600 millioner kroner til 260 tidligere dykkere og etterlatte gjennom kompensasjonsordningen, i tillegg til andre tiltak som er etablert.
Når det gjelder dommen fra Strasbourg i desember 2013 har regjeringen bestemt at staten ikke vil anke. Begge partene i saken har 3 måneders ankefrist. Dommen er derfor ikke rettskraftig ennå. Når en rettskraftig dom foreligger vil regjeringen sikre at den vil bli fulgt opp raskt.»