Kjære statsminister

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Viktig grep å sette skole på dagsorden, takk for nyttårstalen i så måte, og fint å gå inn i nytt år og se at det fungerer. Det står om, og snakkes om skole overalt.

Fortalte sønnen min på 12 om talen din forleden, sa noe sånn som at «nå sa Jens i talen sin at det kanskje skal bli sånn som du lenge har ønsket deg, at dere får litt lenger skoledag og gjør ferdig leksene på skolen »

Han gjorde som gutta gjør når de skårer der han satt i sofaen; knytter en hevet neve og trekker armen ned i et kraftig rykk mens hele ansiktet blir til en grimase mens han roper - YESS!! ....fra når da?

- Det tar nok litt tid, det må behandles først. Politikk tar tid.

- Å! sier sønnen min, skuffet, bøyer hodet, - gjelder det for ungdomsskolen også?

Han er skikkelig lei seg, og vi får en lang og viktig prat om skolen som han ikke alltid synes er like grei. Denne lille historien, som spenner fra glede til sorg, sier noe viktig om hverdagslig erfaring med dagens skole. Som mor til tre, finner jeg samtalene med mine barn (primærkilder) som de mest intresante i dagens skoledebatt. Viktige erfaringer fortelles meg om karaktersetting, gruppearbeid, sløvhet, rot osv. Mye som foregår i skolen er veldig bra, men av og til kjenner jeg det dirrer i meg på barnas vegne og jeg tenker at slikt ville ikke blitt akseptert på en arbeidsplass.

Jeg stusser over at du, Jens, i din kronikk ramser opp hvem dere i de kommende månedene vil snakke med; lærere, rektorer, forskere, foreldre, arbeidsliv og næringer uten med ett ord å nevne det jeg i mitt liv opplever som den mest intressante kilde til informasjonen, som er barna/elevene.

Lykke til med å finne en god løsning!