OM NOEN FÅ uker står det nye Eiksundsambandet klart. Da kan ferja Solnør seile sin egen sjø, og menneskene på Ytre Søre Sunnmøre heller kjøre 287 meter under havoverflata. Vi snakker om verdens dypeste veitunnel. Vi snakker 813 millioner kroner. Dermed knyttes Norges tallrikeste øysamfunn endelig til fastlandet. Verden kommer til øya, og hva får vi da?

Det lokale mot det globale. Ifølge sosiologen Ulrick Beck er det ikke slik at de som bor geografisk nær hverandre nødvendigvis har noe til felles. På samme måte kan de som bor langt fra hverandre dele en sosial virkelighet som om de var naboer. Dette er konsekvensen av globalisering. Men likevel: Noe ved globaliseringen gjør at det lokale blir viktigere. Hvordan skal vi ellers forklare at lokalavisenes posisjon er styrket mens det øvrige avismarkedet faller.

KJÆRLEIKENS FERJEREISER. Sist gang jeg tok ferja hjemover mot øya mi var det kuling. Svelene var vekk i salongen, og alle kioskvarer pakket bort. De grønne skaisofaene og de brune respatexveggene liksom geipte mot oss. En mor og en datter fra Eiksund vasket ned lugarene. Oppe i styrehuset sto skipper Henning Kirkholm (53) og skuet utover. Sunnmørsalpene tegnet seg svakt mot horisonten, og øya Eika gled sakte forbi. Jeg var melankolsk, over min siste ferjereise, over alt som skulle forsvinne og aldri komme igjen, men Kirkholm lot seg ikke merke. Han så framover, sa han, til tross for at han ville bli overført til et annet ferjesamband. På samme måte som han ble flyttet hit for 20 år siden, da ferjestrekningen Ålesund-Valderøy ble lagt ned. Det ble et av norgeshistoriens dyreste veiprosjekt, Sunnmørsbanken gikk konkurs og de reisende betaler fortsatt på gjelda. Likevel er Kirkholm positiv: – Det er ikke den mann som vil ha ferja tilbake på Valderøya. Det er bra for næringslivet at regionene bindes sammen.