Kjærlighet i Nokias tid

Det har skjedd noe med oss. Vi snakker ikke lenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DU SITTER MED mobiltelefonen i hånda; du taster inn et kolon, en bindestrek og en parentes, :-) .

Det var det. Du trykker på «OK». Og med ett er du gjenstand for forskning. For på en rekke universiteter og høyskoler rundt i Norge sitter forskere og tenker på hva det er du egentlig gjør, når du sender en tekstmelding. Eller når du mailer. Eller når du chatter.

En av forskerne er Kristine Hasund, stipendiat på engelsk institutt ved Universitetet i Bergen og Høgskolen i Agder:

- Vi har fått et grafisk anglifisert forkortelsesspråk, sier hun.

- Grafisk fordi man tegner. Med bokstavtegn. For eksempel smileys , alle disse fjesene. Ungdommer utnytter mediet for alt det er verdt.

MEN HVORFOR SENDER DU :-)? Fordi det er søtt, tenker du, ikke fordi du er nødt. Men det er du, mener forskerne. For når du sender tekstmeldinger og epost, er du uten ansiktsutrykk og kroppsspråk, uten stemme og smilebånd - og da må du ty til et smilefjes, :-) . Eller en rose, @->-- .

- Dette er det vi kaller emotikon, forteller Lars Anders Kulbrandstad, førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Hedmark.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Emotikon brukes til å kompensere for mangel på ikke-verbalt språk, altså til å uttrykke følelser du vanligvis viser med ansikt, kroppsspråk og stemme. For ved hjelp av de nye mediene kan du kommunisere med skrift i situasjoner som minner om muntlige kommunikasjonssituasjoner.

- Likner det på muntlig kommunikasjon å sende en tekstmelding?

- Ja. Fordi du får svar med en gang, uansett hvor du befinner deg.

KANSKJE FÅR DU ET SVAR som gjør at du rødmer. Men det gjør ingenting. Det gjør heller ikke noe at du sitter der med kvise på nesa og fett hår.

- Fordi du framstår gjennom språket alene, uten andre fysiske egenskaper, sier Kulbrandstad.

- Og dermed oppstår en uforpliktende kommunikasjon.

- Er det bra?

- Ikke entydig. Uforpliktende kommunikasjon kan føre til mangel på forpliktende relasjoner. Men da er irl et helt sentralt ord.

- Irl?

- Irl betyr in real life . Særlig i pratekanaler på nettet er det masse roller og masker, men man skiller veldig sterkt mellom det og virkeligheten. Det kan stå «hvor irl?» «hva gjør du irl», og da er det på hva du gjør på ordentlig som gjelder. Irl er et akronym.

- Akronym?

- Akronym vil si ord som er laget av forbokstavene i andre ord, det er vanlig på pratekanaler. For eksempel bbl, som betyr be back later . Videre betyr brb « be right back » , sol betyr « sooner or later » og lol betyr « laughing out loud » .

DU SENDER ENDA EN tekstmelding: «hv or er du », skriver du. Fem minutter seinere: « hvor er du nå » . Og etter ytterligere fem «hva er dine planer» . Det er nå du driver med indefinitiv kommunikasjon .

- Ja, for å beskrive endringen i kommunikasjonsmønstret, har vi begynt å bruke begrepet indefinitivisme , sier Ole Petter Nyhaug.

Nyhaug er partner og daglig leder i Fishnet, et kompetansesenter for ungdomstrender og ungdomskultur.

- Eller indefinitiv kommunikasjon. Jeg skal stave det: in- de-fi-ni-tiv kommunikasjon. Altså kommunikasjon som ikke avsluttes. Før mobilens tid, sa man: «Skal vi treffes hos deg og se video klokka sju neste lørdag?» Og så gjorde man det. Nå er heller sånn at hvis man ikke har hørt noe innen lørdag, så lurer man på om det er avlyst. Ungdommene har et behov for å kommunisere og ombestemme seg hele tida.

- Er dette kanskje et konstruert behov?

- Jeg tror at ungdommens behov for å kunne endre planene sine har vært der hele tida. Det er først nå de har fått teknologi som gjør det mulig å kommunisere helt fram til de møtes.

DET KILER I MAGEN. Det piper. Det kommer et navn opp på displayet. Eller på dataskjermen. Du får meldingen der det står «JG ER GLAD I DG!!!» En gutt skriver at han er glad i deg. Jentene som vokser opp i dag er heldigere enn de som vokste opp for ti år siden. Guttene tør mer enn de gjorde før. De tør å tekste. De tør å maile. De tør å chatte.

- Kjønnsperspektivet er veldig interessant. Gutter skriver antagelig mer nå enn de gjorde før; terskelen for å ta i bruk skriftspråket er blitt lavere, sier Kulbrandstad.

- Med uformell staving, følger et uformelt språk og da skriver man mer enn man ville turt å si, sier Hasund.

- Noen ganger kan det føre til at man blir altfor åpen, direkte og konfronterenede. Men sjenerte gutter synes det er helt flott.

SÅ KANSKJE GÅR VI lyse tider i møte? Kanskje står plutselig gutten der. En levende gutt. En som sier at han er glad i deg, kanskje har han en rose i hånda .

- Jeg er ikke så sikker det, nei, sier Kulbrandstad.

- Det fins gutter som skriver lange kjærlighetsmeldinger, fulle av ting de aldri ville kunne si ansikt til ansikt med den utvalgte. Ansikt til ansikt blir de helt stumme, og jeg vet ikke om Internett kan få slutt på den stumheten.