Kjærlighet uten ord

Hold kjeft. Svi av noen gryn. Og en Happy Valentine's Day er i boks.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- DU BEHØVER

ikke si det med ord!

Reklameplakaten på T-banestasjonen overstråler morgengrå snø. Bildet av et hjerteformet diamantsmykke på rosa bakgrunn burde strengt tatt få meg til å smile, men gjør det ikke. I avisa har en annonse fortalt at: «Når du vil si 'jeg elsker deg', men har problemer med å finne ord», så er egentlig ikke problemet så stort. Du kan kjøpe deg fri. Det er bare å velge og vrake. Tilbudene er mange. Særlig nå, dagen før valentinsdagen.

PSYKIATER FINN SKÅRDERUD

har uttalt at han ofte føler seg illojal overfor sitt eget kjønn når han jobber med parterapi. Han som terapeut og kvinnen i forholdet deler som regel en interesse for å sette ord på følelser og det som oppleves vanskelig. Mannen er gjerne helt stille. Har ikke så mye å si. Skårderud mener vi mangler et vokabular for maskuline relasjoner og emosjoner.

DET ER MENN

denne reklamen henvender seg til. Presset er sterkt. Ikke en eneste, av dem som har lært å lese, kan unngå å få med seg at i morgen, den 14. februar, forventer kvinnene Kjærlighet. Ifølge reklamen er Kjærlighet et diamantsmykke eller for eksempel ei stringtruse m/strass. Enkelt og greit. Uten et ord. Tolker vi reklamen et skritt videre, insinueres det sannelig min hatt at når gaven er gitt, kan mannen vente seg noe i retur. Men det er noe helt annet.

VALENTINE SKAPER ET

problem. Hvordan takler reklamemakerne utfordringen det er å få det opprinnelige utgangspunktet for valentinsdagen til å treffe moderne konsumerende mennesker? De spiller på tradisjoner og bruker klisjeer i fri dressur. Og best av alt: De fristiller mannen fra det evige kravet om å sette ord på følelser. Folkens, vi lever i 2004. Når ble det akseptert at det å bruke ord er farlig?

OGSÅ MENN KAN,

hvis de vil. Her er et par tips, helt gratis. Med effekt til å drømme om, jeg garanterer. Inspirasjonskildene er mange. Enten direkte, som hos Alf Prøysen: «Kjæm du i kveld, så står nykkjyl'n i døra... Kjæm du i kveld, er det jaord å hente, jaord å hente, kjæm du i kveld.»

Eller indirekte, som her:

Du går fram til mi inste grind,

og eg går òg fram til di.

Innanfor den er kvar av oss

einsam,

og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som galdt oss to.

Anten vi møttest tidt eller

sjeldan

var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem

fell det meg lett å snu

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma iblant

som no over knastrande grus

og smile glad når du ser meg

stå her,

skal eg ha ein heim i mitt hus.

(«Ord over grind» av Halldis Moren Vesaas)