Kjapp læraravtale?

Nye undervisningsformer krev fleksibilitet også av lærarane. Men arbeidstidsordningane må vere slik at dei får tid til å lese, tenkje og reflektere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For kjapp læraravtale, slo Dagbladet fast på leiarplass 24. mars. Bakgrunnen var eit forsøk der skule og SFO (skule-/fritidsordning) skal sjåast i samanheng. Statsråden må sjølv avklare departementet sitt syn. For Lærarforbundet er det opplagt at avtalen ikkje rokkar ved heilt sentrale prinsipp som at grunnskulen skal vere like tilgjengeleg for alle og gratis for alle.

Lærarorganisasjonane og KUF har avtalt fem sentrale forsøk om arbeidstid og arbeidsformer i skuleverket. Grunnlaget er ei intensjonserklæring som vart inngått som ein del av tariffoppgjeret 2000. Målet er å kombinere lønnsauke og fornying for å bøte på rekrutteringskrisa i skulen.

Eit poeng med forsøka er å skaffe røynsle og dokumentasjon som grunnlag for endringar i arbeidstidsordningar og skuleorganisering. Eit første steg vart teke våren 2000 med endringar i gjeldande arbeidstidsavtale for lærarar.

Spare pengar

Vi ser no at ein avtale som er meint å fremje pedagogikk og læring, blir brukt av arbeidsgjevarsida til det som synes å vere overordna det meste for tida - å spare pengar. Lærarane vil ikkje finne seg i at ein avtale som er meint å vere ein kvalitetsreiskap og eit vern, blir misbrukt. Lønnsoppgjeret i fjor og endringane i arbeidstidsavtalen var ei oppfølging av stortingsmeldinga om rekruttering til læraryrket. Eg reknar med at statsråd Giske framleis meiner at det er «lærerne som er nøkkelpersonalet, og at skolen er en spennende og viktig arbeidsplass, og den trenger inspirerte lærere». I den samanhengen er det neppe ein «krig» om arbeidstid som best vil fremje rekruttering til og kvalitet i skulen.

Strid om arbeidstidsavtalen for lærarar er likevel ikkje noko nytt. På mange måtar er det ein klassisk konflikt mellom arbeidsgjevar- og arbeidstakarinteresser, der arbeidstakar sitt behov for rettar og vern står mot arbeidsgjevar si interesse i mest mogleg skule billegast mogleg. Slik liknar skulen på arbeidslivet elles.

Kvalitet

Det som likevel gjer skulen spesiell, er at arbeidstidsavtalen også er ein reiskap for å sikre kvaliteten på opplæringa. Derfor har vi eit system med inndeling av arbeidsåret i undervisningsplikt og tid til for- og etterarbeid som varierer med nivå og fag ut frå ei vurdering av arbeidsbyrde. Føremålet med denne inndelinga er tosidig: Den skal sikre ei nokolunde lik arbeidsbyrde for lærarane, og den skal også sikre at den enkelte lærar har tilstrekkeleg skjerma tid til å førebu og etterarbeide undervisning. I tillegg må det innanfor det komprimerte årsverket vere tid til etterutdanning og kollegasamarbeid.

Det vil vere umogleg og knapt ønskjeleg med matematisk rettferdig fordeling av arbeidsbyrde i eit yrke som læraryrket, men undersøkingar tyder på at dagens system i det store og heile gir ei rimeleg fordeling mellom fag og nivå. Det er først og fremst elevane som tener på at tida til for- og etterarbeid er skjerma. Nye tekniske hjelpemiddel til tross, vil det alltid vere behov for at læraren er godt førebudd. Undervisning vil framleis vere «ferskvare» som krev bearbeiding og tilrettelegging her og no. Til det krevst det tid. Kampen om tid og oppgåver er beinhard og slitande i dagens skule. Dette forsterkar seg når samfunnet ønskjer å bruke skulen til stadig fleire og meir krevjande omsorgsoppgåver.

Nye former

Ein ny arbeidstidsavtale må leggje til rette for nye læringsformer og arbeidsmåtar. Skulen sine utfordringar ligg i spenninga mellom tradisjon og fornying, mellom det kjende og det ukjende. Modernisering og nye arbeidsformer kan vere med på gjere skulen til ein meir attraktiv arbeidsplass både for lærarar og elevar. Då må også læraren gjevast tillit og autonomi i yrkesutøvinga. Det held ikkje med pedagogiske slagord og byråkratisk kontroll, slik altfor mange prøver seg på. Utfordringa ligg i å balansere behovet for fleksible ordningar, samstundes som avtalen gir vern for arbeidstakar - og at det blir sikra tid for den enkelte lærar til å lese, tenkje, reflektere, lære og handle - til å undervise!

Forsøk åleine gir ikkje fasitsvar. Dei løyser heller ikkje klassiske stridsspørsmål om arbeidstid. Men dei kan vere nyttige både for å gjere endringar og å avvise endringar!