Kje-e-edelig!

Når en grøsser fortoner seg som et eneste langt gjesp, er noe galt. Veldig galt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bølgen av (selv)ironiske splatterfilmer synes bare å øke, uten at noen kommer opp mot «Skrik», den som startet det hele. I «Urban Legend» gjøres det noen halvhjertede forsøk, men det synes for tydelig at alle, fra manusforfatter og regissør til birolleskuespillerne, bare er med på gamet for pengenes skyld. Det blir ikke bare spekulativt, det blir også kjedelig og anmassende. At intrigen, eller hva en nå skal kalle det filmskaperne har liret av seg som unnskyldning for å presentere en serie bøh-effekter, er en fornærmelse mot enhver middels oppegående tenåring, gjør ikke saken bedre.