Kjeft for adopsjonstillatelse til hjerneskadd

Barne- og familieminister Karita Bekkemellom Orheim får kritikk etter at departementet hennes overser ekspertene og tillater at en mentalt tilbakestående kvinne og hennes mann får adoptere et barn fra Kina.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vedtaket strider mot lovens krav om at adopsjon skal være til gagn for barnet. Retningslinjene bygger på hensynet til barnets beste. Barnestatsråden demonstrerer at man tenker på hensynet til de voksne, sier Liven Arner til VG.

Hun har 30 års erfaring med adopsjonssaker. Hun arbeidet tidligere i Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) og behandlet den aktuelle søknaden.

SUAK avslo først søknaden fra kvinnen. Det samme gjorde et enstemmig faglig utvalg som skal behandle vanskelige adopsjonssaker. Likevel omgjorde departementet saken.

Født med hjerneskade

- Vi reagerte med stor forundring. Vi var ikke i tvil om at det var riktig å avslå søknaden, sier psykolog Karen Hassel, som leder det faglige utvalget, til VG.

Kvinnen som får adoptere barnet er født med en hjerneskade, ble uføretrygdet som tenåring og har ikke fungert i arbeidslivet. VG skriver at flere tester ifølge SUAK viser at kvinnen har en IQ på under 70, og hun betegnes som «dokumentert mentalt tilbakestående».

Kvinnens far, en mangeårig politiker, ha sendt et personlig brev til barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim, der han ber om hjelp på vegne av den barnløse kvinnen og hennes mann.

- I faglig utvalg stiller vi oss undrende til departementets avgjørelse, sier psykolog Karen Hassel.

Avviser kritikken

Gjennom sin seniorrådgiver Torstein Rudi slår statsråd Bekkemellem Orheim tilbake mot kritikerne.

- Statsråden beklager sterkt at den aktuelle saksbehandleren har brutt taushetsplikten. De involverte har krav på konfidensiell behandling. Utover dette ønsker hun ikke å kommentere saken nærmere, sier Rudi til NTB.

På generelt grunnlag sier Bekkemellem Orheim til VG at departementet legger vekt på hva det lokale sosialkontor og leger mener, fordi de sitter nærmest søkerne.

- Jeg vil se om retningslinjer og praksis er tilpasset dagens samfunn. Kanskje legger vi for eksempel for mye vekt på at en i familien har en sykdom eller funksjonshemning, og for lite vekt på familiens totale omsorgsevne, uttaler hun.

Vurderer helheten

Ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet Haktor Helland opplyser til NTB at adopsjonsreglene ikke stiller spesifikke krav til foreldrenes evnenivå, såkalt IQ.

- Det er helheten departementet ser på. Bortsett fra krav til alder og helse, blir familiens omsorgsevne vurdert etter skjønn. Flere konkrete krav vil føre til at regelverket blir veldig firkantet, sier Helland.

Han sier at kinesiske myndigheter i hver eneste adopsjonssak får oversendt en såkalt sosialrapport fra den norske kommunen hvor adopsjonsfamilien bor. I prinsippet kan kinesiske myndigheter motsette seg en adopsjon dersom de ikke finner det forsvarlig.

(NTB)