Kjemisk krig i Bagdad?

Slaget om Bagdad kan bli så blodig at opinionen i USA kan begynne å svinge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er mulig at irakerne har spart viktige ressurser til slaget om Bagdad. Slaget kan bli så blodig at opinionen i USA kan begynne å svinge. Og blir slaget langvarig, kan kanskje en opinionsutvikling påvirke krigens utfall. Irakerne har trolig en del kjemiske våpen, og disse kan være et trumfkort når kampene om Bagdad begynner.

Men hvis irakerne planlegger å bruke kjemiske våpen foran Bagdad, må to forutsetninger være til stede. Irakerne må vite nokså nøyaktig hvor koalisjonens enheter befinner seg. Og de må ha raketter, artilleri eller andre midler til å skyte ut giftstoffene. Det er slett ikke sikkert at irakerne er i stand til å gjøre dette med virkelig stor effekt.

Underlegne

Så lenge koalisjonens styrker rykker fram og manøvrerer, er premissene i irakernes disfavør. De irakske styrkene er underlegne når det gjelder etterretningsmidler. De har hverken satelitter eller bemannede og førerløse rekognoseringsfly. Tilgang til kommersielle satelittbilder kan kanskje bidra noe, men neppe nok.

Irakerne har ikke hurtige oppklaringskjøretøyer med noen særlig sjanse til å unngå å bli nedkjempet. Kanskje kan irakske spesialstyrker ligge i skjul og observere. De vil imidlertid måtte melde om det de ser via radio. Da vil de raskt bli peilet og nedkjempet.

Peiling

Muligens har irakerne en viss evne til å peile deler av koalisjonens radio- og radarutstråling. Slik peiling kan i såfall angi en retning og kanskje en lokalisering, men den kan ikke gi noe bilde av hvordan koalisjonens styrker er disponert i det peilede området.

Militær radiotrafikk er dessuten meget godt beskyttet. Selv om irakerne holder et forholdsvis høyt teknologisk nivå, kan evnen til slik peiling være liten.

Kanskje er peileevnen begrenset til enkelte luftvernradarer. Men koalisjonen kan gardere seg ved å bruke slike radarer minst mulig. Hvis irakerne begynner å skyte med artilleri og raketter, må en del av koalisjonens radarer gå på luften. Langt på vei kan de trolig skjermes og dekkes av elektronisk bekjempelse fra eksempelvis fly.

Hva med media?

Man må anta at koalisjonens soldater har måttet legge igjen mobiltelefonene hjemme. Et delikat spørsmål blir imidlertid media som følger styrkenes framrykking tett. Medias sendere kan peiles. Det skal bli interessant å se om det nå nedlegges forbud eller restriksjoner på medias rapportering. En mulighet er kanskje at media pålegges å reise langt bakover hver gang det skal sendes reportasjer hjem.

TV-bilder vil imidlertid allikevel kunne sette lokalkjente irakere på sporet. Det er ikke kjent om koalisjonen har mistanke om at irakerne har skutt på grunnlag av slike bilder hittil. Men det blir kanskje innført sensur på slik bildedekning.

Kommer det ingen former for restriksjoner på media, må vi anta at koalisjonen anser trusselen som liten.

Hardere kamper

Som nevnt er alt lettere så lenge koalisjonen rykker forholdsvis raskt fram og manøvrerer i terrenget. Premissene kan bli helt andre når koalisjonens styrker må stanse for å nedkjempe hard motstand.

Slik motstand kan komme i forberedte stillinger, og raketter og artilleri med kjemiske ladninger kan stå klar og innsiktet i godt kamuflerte posisjoner lenger bak. Her ligger det trolig et reelt faremoment som bekymrer koalisjonen.

Patriot og radarer

Koalisjonen kan kjøre fram Patriot luftvern mot slik rakettbeskytning. Og koalisjonen har radarer som oppdager artillerigranater i luften, leser granatbanene og regner ut hvor kanonene som skyter står. Dette går på sekunder, og stort lengre tid tar det ikke for koalisjonens eget artilleri å skyte tilbake. Men de første irakske granatene vil nå fram til målene.

Uten at det framgår av åpne kilder, kan også irakerne ha slike lokaliseringsradarer. De vil trolig bli forstyrret elektronisk.

Hvor er flyene?

Lite er kjent i åpne kilder om de irakske fly- og helikopterstyrkenes tekniske standard. Treningsnivået er imidlertid lavt. Store deler av styrken kan være ødelagt av bombing, uten at dette har framgått av koalisjonens informasjon.

Kanskje kan irakerne prøve en samlet luftoffensiv med kjemiske våpen. Koalisjonen patruljerer imidlertid luftrommet kontinuerlig og irakerne skal ha hellet med seg for å nå fram til målene. Det kan de selvfølgelig ha.

Tankekors

Det store tankekorset er hva som vil skje hvis eller når eksempelvis en Scud rakett med kjemisk ladning treffes av en Patriot over Bagdad.

Og ikke minst hvis eller når koalisjonen lokaliserer lagre med kjemiske våpen, skuddklare raketter og artilleri i byen. Med sin overlegne fart i operasjonene vil koalisjonen kunne slå til for å begrense skadene for egne styrker.

Bombing og beskytning vil føre til at de kjemiske våpnene blir ødelagt slik at giftstoffene sprer seg i deler av Bagdad. Dette er et av de store usikkerhetsmomentene som tilsier at denne krigen aldri burde vært startet.

<B>AMERIKANSK STRIDSVOGN: USA har ikke kommentert hva som var årsaken til at denne gikk i lufta. Eksplosjonen skjedde like ved Karbala i går.
<B>VED NAJAF: Soldatene marsjerer ved byen Najaf.
KONTROLLERES: Soldater fra koalisjonsstyrkene står her sju mil fra Bagdad, og undersøker alle irakere grundig. Meldinger tyder på at soldatene kler seg i sivil for å hindre å bli tatt som fanger.