- Kjemp mot systemene, Shabana!

Hva er det nye med Shabana Rehman som gjør at enkelte norske medier og andre står i kø for å trykke henne til sitt bryst?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har den siste tida vært debatt i medier om Shabana Rehman. Uansett hennes uttrykksform er det behov for en bred debatt om likestilling i innvandrermiljøer.

Ikke minst fordi kvinners rolle og stilling er forskjellig i mange av de landene innvandrere/flyktninger kommer fra. Unge med minoritetsbakgrunn kan med rette oppleve at en del tradisjoner kommer i kollisjon med det norske samfunnet.

Shabana Rehman tar opp kvinners situasjon i innvandrermiljøer, men det er ikke første gang at en kvinne med minoritetsbakgrunn har gjort det. Mange har gjort dette lenge uten å få samme støtte og oppmerksomhet fra det norske samfunnet. Hva er det nye med Shabana Rehamn som gjør at enkelte norske medier og andre står i kø for å trykke henne til sitt bryst? En av årsakene er at det er første gang en kvinne med muslimsk bakgrunn som står fram og i sterke ordelag tar avstand fra minoritetskulturer og religioner. Mens andre har prøvd å kjempe for minoritetskvinnenes rettigheter generelt og bl.a. etterlyst norske myndigheters ansvar, har Rehman angrepet innvandrermiljøer, og det med et språkbruk ingen andre har gjort tidligere.

Mot systemene

Rehman hevdet i Dagbladet 23.04.02: «jeg vil bekjempe alle systemer som opprettholder diskriminerende faktorer, uansett hvilken bakgrunn disse systemenes talsmenn måtte ha.» Det er en klar tale. Det som ikke er klart for meg, er hvorfor Shabana Rehman ikke viser større interesse for å kjempe mot de systemer i det norske samfunnet som diskriminerer kvinner både med norsk og innvandrerbakgrunn. Det er mange systemer som undertrykker og utestenger særlig kvinner med innvandrerbakgrunn. F.eks. har utlendingsloven og dens praksis i alle år diskriminert kvinner med innvandrerbakgrunn. Hva med innvandrerkvinner som jobber som stuepiker med en årslønn på 179000 kroner? Kvinner med minoritetsbakgrunn er på mange måter dobbelt diskriminert, både som kvinner og som innvandrere. Skal vi kjempe for kvinners rettigheter, må vi kjempe mot alle systemer.

Arrangerte ekteskap

For meg som jobber for et antirasistisk samfunn, er det vanskelig å forstå at Rehman mener at problemet ikke er rasisme, men at innvandrere er redde for åpne seg! (Aftenposten 2. februar 2002) Å hevde noe sånt er det samme som å lukke øyene for et viktig aspekt av det å være minoritet i Norge.

For meg er det like viktig som likestilling å kjempe for det flerkulturelle Norge. For mange unge, deriblant jenter, er nettopp det å leve etter egne tradisjoner og være annerledes i det norske samfunnet et problem, noe Rehman hittil ikke har vist noe interesse for. Dersom vi mener at kvinner selv skal bestemme over sine liv, må det gjelde alle kvinner. Dersom noen velger å gifte seg arrangert, er det deres rett til å gjøre det. Rehman bør slutte å kalle dem «hjernevasket» (Aftenposten 02.02.02) og lydige kveg (Dagbladet 02.08.02).

«De urenes land»

Dersom vi skal få til en åpen debatt, er det problematisk at enkelte har vanskelig for å svelge enhver form for kritisk analyse av Shabana Rehmans virksomhet. Marianne Gullestad har rett i at det er vanskelig å komme med kritikk av Rehman uten å bli stemplet som det ene eller andre av hennes selv eller andre. En av dem som ikke kan akseptere noen kritikk av Rehman, er Hege Storhaug. Blant mange tusen innvandrere kan enkelte ha uakseptable holdninger. Fra det til å hevde «i deres opprinnelsekulturer råder fortsatt udemokratiske verdier, mangel på likeverd og likestilling samt nesten fravær av religions- og ytringsfrihet» og «synet på nordmenn er ofte graverende» (Aftenposten 06.08.02) er å gå for langt. Det hører med til historien at samme Storhaug tidligere har foreslått at navnet på staten Pakistan hvor mange innvandrere kommer fra, bør skiftes til Napakistan - «de urenes land». Jeg lurer virkelig på om Rehman og Storhaug ønsker en dialog med innvandrermiljøer, eller er de mest interessert i å bruke sin medieprofilerte posisjon til å angripe dem og deres kulturer? Det som kan skape endring, er å få til en dialog.