Kjempeduellen

BERLIN (Dagbladet): Sosialdemokratenes kanslerkandidat Gerhard Schröder ligger fortsatt foran på meningsmålingene. Men avstanden har krympet, og Schröder har historien mot seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Taper Kohl søndagens forbundsdagsvalg, vil det være første gang en tysk regjering blir kastet ved valg. Både da Willy Brandt ble kansler i 1969 og Kohl overtok i 1982, skjedde det som følge av at det liberale fridemokratiske partiet (FDP) skiftet side og bød seg fram som koalisjonspartner.

  • Med unntak av Brandts valgseier i 1972 har sosialdemokratene alltid fått færre stemmer enn unionspartiene CDU/CSU, trass i at SPD både er Tysklands eldste og Europas største politiske parti.
  • Fire sosialdemokrater har stilt opp og tapt mot Kohl: Hans-Joachim Vogel, Johannes Rau, Oskar Lafontaine og Rudolf Scharping. SPD har hatt for vane å lede i meningsmålingene, for så å tape på valgdagen. For SPD gjelder den bitre lærdom at «Stimmungen» (stemningen) er noe annet enn «Stimmen» (stemmer).
  • Fortsatt har rundt hver fjerde velger ikke bestemt seg. Tvilere som går til urnene, har tradisjon for å slutte opp om det regjerende partiet. Men mannjevningen mellom Kohl og Schröder er slett ikke avgjort. Nervene er på høykant i begge leirer når valgkampen slutter i kveld.
  • Etter den konservative brakseieren i Bayern for to uker siden lød konklusjonen: Stemningen har snudd, nå kommer Kohl. Men det er langt fra Bayern med sin blanding av «laptop og lederhosen» - høyteknologi og tradisjon - til de nitriste boligsiloene i verftsbyene ved Østersjøkysten. Det er i øst, i det tidligere DDR, valget blir avgjort.
  • Kohl har de siste ukene satset alt på ett kort: Helmut Kohl. Han har kastet inn all sin tyngde som Enhetskansleren som forener både tyskere og europeere, som står for kontinuitet. Han har gjort forbildet Konrad Adenauers slagord «Ingen eksperimenter» til sitt. Han har trålt landet og håndhilst på mange blant den minst halve millionen som har hørt ham. I TV-intervjuer spøker han med sin egen korpus og landsbyaktige småborgerlighet når han sammenlikner seg med elefanten - klok og utholdende.
  • Schröder har satset på at landet trenger nye koster etter 16 år med Kohl. «Jeg vil ikke gjøre alt annerledes, bare bedre,» sier han på valgplakatene. Arbeidsplasser, teknologisk utvikling og like utdanningsmuligheter for de unge har vært hans budskap. Schröder har spilt på sin bakgrunn som fattiggutten som har kjempet seg fram og kan omgås like naturlig både arbeidsløse og direktører.
  • Kohl innrømmet irritert da en utspørrer i fjernsynet spurte ham om Schröder er vanskeligere enn tidligere SPD-utfordrere. - Det var lettere med den tradisjonelle sosialisten Lafontaine. Schröder får jeg ikke tak i. Her ligger både Schröders styrke og svakhet. Han er en pragmatisk populist som knytter seg til duoen Bill Clinton- Tony Blair. Han bryter med dogmer. Han vinner tilhengere inn i det politiske sentrum. Selv mange tyske næringslivsledere er Schröder-tilhengere. Hans problem er at mange velgere ikke får tak i hva han egentlig står for. - Han svarer godt for seg, lar seg aldri bringe ut av fatning. Problemet er at han ikke henvender seg til hjertene, sukker en medarbeider ved SPD-hovedkvarteret.
  • I få land som Tyskland gjelder ordtaket om at «vi vet hva vi har, ikke hva vi får». Det skulle tale for Kohl. Men fire millioner arbeidsløse, nye og voksende grupper fattige, usikkerhet om skatt og trygder og en rekordstor utenlandsgjeld kan gjøre ordtaket til skamme. «Uansett om det blir en rød-grønn allianse eller en storkoalisjon mellom SPD og CDU, alt er bedre enn den nåværende regjeringen,» skrev det innflytelsesrike ukemagasinet Die Zeit på sin førsteside denne uka. Det kan holde helt i mål for Gerhard Schröder.