Kjemper for balanse i straffesaker

Hevnlysten er ikke drivkraften når foreldrene til drepte barn krever omfattende endringer i rettssystemet. Deltakerne på Stine Sofies Stiftelses seminar for etterlatte er mest frustrert over mangelen på informasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De etterlatte etter et drept barn har en svak posisjon i rettssalen, uten rett til å uttale seg i noe annet forhold enn det som berører erstatning. I tillegg til å være i en svært vanskelig livssituasjon, har denne gruppen få rettigheter.

- Vi er opptatt av å få en balanse i rettssalen. Vi vil ikke fjerne noe på den tiltaltes side, men utvide rettighetene på den andre siden, sier Ada Sofie Austegard til NTB.

I en høringsuttalelse til Justisdepartementet sier Austegard at Stine Sofies Stiftelse sterkt går inn for at fornærmede og pårørende gis partsrettigheter.

Ingen informasjon

Våren 2000 mistet hun datteren Stine Sofie som ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. Sammen med Bente Bergseth leder hun Stine Sofies Stiftelse, som jobber for interessene til foreldre som har fått barna sine drept. En av stiftelsens kampsaker er at pårørende etter drap og skal få bedre informasjon og hjelp til å komme seg gjennom rettsapparatet.

- Etter seminaret vi hadde med pårørende i vår, ble vi gjort oppmerksom på at det fantes mye tilgjengelig informasjon til pårørende i kjølvannet av en kriminell handling. Ingen av deltakerne her hadde noensinne fått denne informasjonen, sier Austegard.

I alt 22 mødre, fedre eller andre pårørende som alle hadde opplevd å få barna sine drept møtte i helgen opp til oppfølgingsseminar i regi av stiftelsen. Alle var helt samstemt i sitt krav om bedre informasjon til etterlatte.

Spesielt når rettssaken står for døren og gjerningspersonen eller personene skal dømmes, er både retten til og praksisen med bistandsadvokat uklar.

- Flere pårørende trodde det var en selvfølge å få oppnevnt bist andsadvokat. Mange har erfart det annerledes, sier Bergseth.

«Hevnsyke»Utredningen som dr. juris Anne Robberstad har laget på oppdrag fra Justisdepartementet inneholder forslag om at fornærmede skal få være til stede under rettslige avhør, føre egne bevis under hovedforhandlingen, og ha rett til å stille spørsmål til siktede, tiltalte, vitner og sakkyndige under rettslige avhør og under rettssaken.

Forslaget har høstet storm, blant annet har det kommet reaksjoner fra politimestre og flere statsadvokatembeter. Spesielt er argumentet om at pårørende har et sterkt hat og ønsker hevn blitt trukket fram. Statsadvokatene i Rogaland skriver blant annet i sin høringsuttalelse at «de som er mest pågående, mest «hevnsyke» eller har overdreven tro på egen fortreffelighet» er de som vil benytte seg av retten dersom en trepartsordning blir innført.

- Respektløst. Det er ubegripelig at andre uttaler seg på våre vegne. Det blir laget lover og regler uten at man vet hva det innebærer. Vi er ikke blitt spurt en gang, sier Torunn Austdal Rasmussen, moren til Tina Jørgensen som ble funnet drept i Stavanger høsten 2000.

Verdighet

- Vi er ikke ute etter hevn, men en verdig og rettferdig behandling i rettssystemet, kommenterer Ada Sofie Austegard.

Hun mener det er en rekke skjevheter i systemet som rammer pårørende i straffesaker og etterlatte etter drap av barn.

- Jeg siterer Arnulf Øverland som sier «du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv, sier Austegard.