Kjemper for et fritt Baskerland

Txetx fra fransk og Elena fra spansk Baskerland forbereder seg til å feire jordas og det baskiske folks dag i morgen. De har liknende bakgrunn, er begge aktivister, men deler ikke syn på terrorbevegelsen ETA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BAYONNE (Dagbladet): Fransk Baskerland har stort sett vært spart for ETAs blodige attentater. De fransk-baskiske provinsene danner en slags bakgård for organisasjonen, der lederne kan søke tilflukt eller planlegge nye aksjoner.

Uavhengighetsforkjemperne Baskerland for Nord er fransk, mens den spanske delen er Sør. Hele konflikten tilspisset seg i 1978, da det nye spanske demokratiet vedtok en grunnlov som et enhetlig land, uten rom for noen baskisk nasjon. Da hadde ETA herjet siden 1968.

- I 1978 ble det nesten folkeopprør, sier Txetx Etcheverry, 37. Han var da 13 og begynte å stille seg spørsmål.

- Noen år seinere lurte jeg på om jeg skulle bli med i en væpnet organisasjon, men i så fall hvilken, for det fantes seks den gangen, sier han.

Txetx Etcheverry vokste opp i en familie som glorifiserte Frankrike. Det var 17000 militærnektere i Baskerland under første verdenskrig. De følte seg ikke franske.

Forbudt

Men etter at Frankrike hadde vunnet krigen våknet patriotismen. Man ble fransk, selv om man ikke alltid kunne språket. Baskisk ble forbudt.

- Jeg gjenvant ikke min stolthet før jeg lærte at «black is beautiful».

I 1975 døde Franco. Skolen lå nær grensa. Barna hadde måttet be for hans helse. Etcheverrys far var ekstrem høyremann, men som basker mot Franco. ETA begynte med å bekjempe Franco og fikk mange sympatisører for det.

- Men i et demokratisk samfunn er det ingen grunn til væpnet kamp. Det svekker oss og isolerer oss i Europa. Vi kan bli sterkere med andre midler, sier Etcheverry.

Mistro

Til slutt valgte han politisk uavhengighetskamp og studier som sykepleier. I dag er han en av talsmennene for partiet Abertzaleen Batasuna, AB. Etter hvert med økende mistro til væpnet kamp.

- Den er ikke den meste effektive løsningen for å oppnå selvstyre.

Etcheverry vil ikke si om han selv har brukt vold.

- Det vil jeg ikke si før etter at Baskerland er blitt uavhengig.

SAN SEBASTIAN (Dagbladet): Denne dagen avverget spansk politi et blodbad. ETA hadde lagt ut 21 kilo sprengstoff ved børsen i Bilbao, nær et lager med 5000 liter brennstoff.

ETA har lovet å trappe opp attentatene mens Spania har formannskapet i EU, blant annet mot turistmål. Samtidig har den berømte dommeren Baltasar Garzsn begynt en iherdig antiterrorkamp.

Meldte seg selv

Elena Beloki (40) gikk selv og meldte seg for Garzsn etter at han hadde utstedt en internasjonal arrestordre mot henne for å tilhøre ledelsen i ETA. Den gang ble hun sluppet fri på grunn av manglende beviser, men Beloki har vært inn og ut av fengsler siden hun begynte som aktivist bare 19 år gammel. I dag er hun med i uavhengighetspartiet Batasuna.

- Garzsn vil helst forby oss også, men vi har 900 folkevalgte. Han vil kriminalisere alle aktivister, sier Beloki.

- Som barn ville jeg vite hvorfor baskisk var forbudt. Jeg ville bli akseptert som det jeg var, sier hun.

Bred støtte

Beloki kvier seg for å fordømme ETAs vold.

Elena Beloki minner om at det er vold på begge sider.

Beloki får følge av 15- 20 prosent av befolkningen i spansk Baskerland. De anser ETAs drap som politiske aksjoner.

Bilder av fengslede aktivister pryder veggen på rådhuset i en by som Hernani.

- Men problemet begynner å bli internasjonalt kjent. Det ville være interessant hvis Norge gikk inn for retten til selvstyre, sier Elena Beloki.

NORD-BASKER: Txetx Etcheverry marsjerer i påsken for selvstyre i Baskerland og for ny våpenhvile.
<B>SØR-BASKER:</B> Elena Beloki har vært fengslet flere ganger for å tilhøre ETA.