Kjemper for et fritt ord

I dag feires for 10. gang Den internasjonale pressefrihetens dag, blant annet med verdens første demonstrasjon på nettet. Mer enn halvparten av jordas befolkning vet ikke hva pressefrihet er.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den tunisiske journalisten Taoufik Ben Brik (38), den siste som våger å kritisere regimet i Tunisia, tilbringer dagen sengeliggende, med huset omringet av politifolk. Korrespondenten til den franske avisa La Croix og to internasjonale byråer har sultestreiket siden 3. april for å få tilbake passet politiet har inndratt og mot trakasseringen han har vært offer for i to år. Han får stadig anonyme telefontrusler, politiet overvåker hjemmet, bilen er blitt ødelagt og til slutt passet inndratt. Hans bror er arrestert. Taoufik Ben Brik risikerer seks års fengsel for å ha «spredt falske nyheter som kan skade offentlig orden» og for å ha kritisert regimet. Han har tatt av nær 20 kilo og nekter nå å ta til seg vann, medisiner eller sukker i en kamp for sin egen og andres journalistiske frihet.

DEN FRANSKE UAVHENGIGE fotografen Brice Fleutiaux tilbringer dagen som gissel i Tsjetsjenia, der han har vært fange siden 1. oktober. Han skal ha blitt tatt av en av de væpnede gruppene som herjer i området, og blir holdt som gissel sør i landet, der det foregår voldsomme kamper mellom russiske styrker og de tsjetsjenske opprørerne. Hans fangevoktere har sendt ut en tekst der han sier at han kom til Tsjetsjenia for å jobbe, og at han holdes fanget i en kjeller, uten lys, uten elektrisitet og uten vindu.

- Mine fangevoktere kommer når som helst og slår meg med våpnene sine. Jeg er syk. Forholdene er uutholdelige. Gjør noe så fort som mulig, skrev Fleutiaux. Etter denne appellen har familien fått to andre livstegn. Tsjetsjenske kilder hevdet i slutten av januar at Fleutiaux var fri, men ikke kunne forlate Tsjetsjenia på grunn av krigen. Den russiske ambassadøren i Paris har nylig bekreftet at Fleutiaux er i live, men at de russiske myndighetene ikke kan gripe inn for å frigjøre ham.

I Teheran blir dagen feiret omtrent uten aviser, etter at de konservative kreftene i regimet har stengt 14 reformaviser, blant annet ti nasjonale dagsaviser, for å ha «begått brudd mot den islamske republikkens verdier og rikets sikkerhet». HVER DAG STRØMMER meldingene inn til Reportere uten grenser, en internasjonal organisasjon som kjemper for pressefrihet med hovedkontor i Paris.

- Det kommer an på landenes situasjon. Angrep på pressefriheten uttrykkes ikke likt fra land til land. Noen steder er journalistenes liv direkte i fare, som i Burma, Iran, Tyrkia, Etiopia eller Sierra Leone. Andre ganger fører for eksempel krigstilstander til usikkerhet for journalister, som i Algerie eller Tsjetsjenia. I andre land er presset mer indirekte, med mer eller mindre åpenlys sensur, sier Anne Madelin fra Reportere uten grenser. Organisasjonen har sikre beviser for at 36 journalister ble drept i 1999. Ifølge Den internasjonale journalistføderasjonen IFJ var det så mange som 87, de fleste i Balkan-landene, Sierra Leone og Colombia.

1. januar 2000 satt 85 journalister bak lås og slå. Journalister blir også trakassert, truet og plaget uten grunn. Ifølge Reportere uten grenser er mediene i en «kritisk» situasjon i 28 land, og «vanskelig» i 65. Det betyr at mer enn halvparten av jordas befolkning ikke vet hva pressefrihet er. I en rekke land opprettes lover som tilsynelatende skal beskytte pressefriheten, men som i virkeligheten begrenser den.

- NÅR MAN OFRER pressefriheten, for hvilken som helst årsak, øker risikoen for en konflikt, sier FNs generalsekretær Kofi Annan.

For å kunne snakke om pressefrihet må det finnes pluralistiske medier og uavhengige journalister, men i en rekke land kan det være farlig nok. Burma er det største fengslet i verden for pressen. 13 journalister er fengslet, dømt til strenge straffer, og lever under de verste forhold. Pressen er fullstendig kontrollert av myndighetene. I november 1999 uttalte general Khin Nyunt, medlem av juntaen som styrer landet, til den regjeringsvennlige pressen at «forrædere måtte elimineres fra innsiden», les journalister. San San Nweh, som fikk Reportere uten grensers pris i 1999, har vært journalist i mer enn 30 år og ledet flere kvinneblader. Hun og hennes datter ble arrestert i 1994 og dømt til ti års fengsel. Hennes forbrytelse er blant annet å ha snakket med to franske journalister i 1993. San San Nweh (55) lider av en leversykdom og har dårlig syn.

TOTALITÆRE REGIMER har fått et nytt problem etter å ha kneblet pressen: Internett. De forsøker på alle måter å målbinde informasjonen på nettet, og straffe dem som uttrykker seg der. I Kina er journalistene Lin Hai og Qi Yanchen fengslet for «undergraving» på nettet. Qi Yanchen risikerer ti års fengsel.

I Kina er Internett blitt en fantastisk mulighet til å uttrykke seg. Antall internettabonnenter økte fra fire til ti millioner i løpet av 1999. Det er for å bevare denne friheten at Reportere uten grenser og FNAC oppfordrer alle internettsurfere i verden til å delta i den første demonstrasjonen på nettet, ved å slutte seg til www.fnac.com klokka 15.30 i dag. Målet er å være titusener som sier nei til dem som vil kontrollere Internett. Det blir også arrangert en rekke andre møter og demonstrasjoner rundt om i verden i dag, for en fri og uavhengig presse som bare få land i verden nyter godt av i dag.

Artikkelforfatteren er Dagbladets journalist i Paris.

vibeke.knoop.rachline@dagbladet.no