FRA RIKSADVOKATEN: I et brev fra Riksadvokaten i 2013 får mannen en beskrivelse av hvordan henleggelser omtales. Det mener han hjelper ham lite.
FRA RIKSADVOKATEN: I et brev fra Riksadvokaten i 2013 får mannen en beskrivelse av hvordan henleggelser omtales. Det mener han hjelper ham lite.Vis mer

Kjemper for renvaskelse etter falsk voldtektsanmeldelse

Riksadvokaten: Dette skal vi ikke endre. Justispolitiker: Dette må vi endre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mannen fra en by på østlandet gjennomlevde marerittet - en falsk politianmeldelse om at han skulle ha voldtatt ei mindreårig jente.

Etter tre år innrømmet jenta at hun løy. Siden har mannen kjempet for endelig renvaskelse i politiets interne registre. Nå er han i ferd med å gi opp.

Et slags ord-byråkrati står i veien. 

Årelang kamp I 2010 ble mannen politianmeldt av ei 15 år gammel jente for voldtekt. Hun tilhørte hans bekjentskapskrets. Politiet gjennomførte dommeravhør av jenta og mannen fikk status som siktet, men han ble ikke varetektsfengslet.

Anmeldelsen kom som et sjokk og mannen ble sykemeldt. Samtidig innledet han en årelang kamp for renvaskelse. 

Etter et halvt års etterforskning, en periode mannen opplevde at venner snudde ham ryggen og ryktene gikk utover bedriften hans, ble saken henlagt av politiet. I registrene ble saken oppført som «henlagt etter bevisets stilling».

Ekstra belastende - Jeg visste at jeg ikke hadde gjort dette og da oppleves det ekstra belastende å få denne betegnelsen i politiets registre. Det kan være lett for andre å tenke at jeg sikkert er skyldig, men at det ikke kan bevises, forteller mannen til Dagbladet.

Han forsøkte forgjeves å få politiet til å endre henleggelses-teksten til «intet straffbart forhold skjedd» men vant ikke fram.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre år etter anmeldelsen innrømmet jenta at hun hadde løyet. Hun oppga personlige problemer som årsak. 

- Jeg ble selvsagt veldig lettet. Et mareritt kunne endelig ta slutt - men nå startet en ny kamp, sier han.

- Ble ikke stort bedre Det tok fire måneder før politiet endret teksten på henleggelsen i sine registre til «henlagt som intet straffbart forhold anses bevist».

HJELP: Stortingsrepresentant Ulf Leirstein (Frp) vil ta opp saken med justisministeren. Foto: Per Asle Rustad
HJELP: Stortingsrepresentant Ulf Leirstein (Frp) vil ta opp saken med justisministeren. Foto: Per Asle Rustad Vis mer

- Dette er jo ikke stort bedre. Jeg opplever dette som en tilleggsbelastning, sier han.

Mannen mener teksten burde være «henlagt som intet straffbart forhold skjedd» eller «falsk anklage.»

- Det er vesentlig forskjell på å bruke ordet bevist og skjedd i denne forbindelsen. «Intet bevist» hefter det noe ved.

Rettssikkerhet Mannen poengterer at dette handler om rettssikkerheten for ham og andre i samme situasjon. 

- Hvis jeg blir anmeldt en gang til, er jeg vel ferdig fordi jeg står med denne klassifiseringen i politiets registre.

Han har gjentatte ganger bedt både Statsadvokatembetet og Riksadvokaten om å endre teksten. Nå er han i ferd med å gi opp. Ingen vil tilsynelatende endre et system der det brukes faste tekst-koder for å betegne en henleggelse.

Mannen har gitt Dagbladet tilgang til et brev han fikk fra Riksadvokaten i 2013 der kodene omtales.

«En kan forsikre Dem om at dette er nøye gjennomtenkt, og det er ikke slik at det fremdeles hefter en mistanke mot Dem,» skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Riksadvokaten understreker at saken er henlagt med en begrunnelse som fordrer at etterforskningsresultatet med særlig styrke taler mot at det er begått et straffbart forhold.

Ikke revisjon Statsadvokat Per Eirik Vigmostad Olsen ved Riksadvokaten bekrefter at det ikke er planer om å revidere henleggelsens-tekstene i registerne.

RIKSADVOKAT: Tor Aksel Busch vil ikke endre teksten i politets registre etter en falsk voldtektsanmeldelse . Foto: Torbjørn Katborg Grønning / Dagbladet
RIKSADVOKAT: Tor Aksel Busch vil ikke endre teksten i politets registre etter en falsk voldtektsanmeldelse . Foto: Torbjørn Katborg Grønning / Dagbladet Vis mer

- Vi får stadig klager på dette, men dette er ikke under revisjon, sier Vigmostad Olsen til Dagbladet.

Gjeldende praksis ble nedfelt i et rundskriv fra Riksadvokaten i 1988. 

- Jeg måtte mase lenge for å bli slettet fra DNA-registeret. Nå vet jeg ikke om jeg orker å holde på mer med dette, sukker mannen.

PS! Dagbladet får opplyst at jenta slapp unna med påtaleunnlatelse. Politiet anser det som bevist at hun løy, men reiser ikke straffesak, slik at jenta kommer seg videre i livet med utdannelse.