AVBRØT FERIEN: President Barack Obama dro i går til Washington for å forsøke å finne en løsning på USAs budsjettkrise. Foto : AP / Gerald Herbert / NTB Scanpix.
AVBRØT FERIEN: President Barack Obama dro i går til Washington for å forsøke å finne en løsning på USAs budsjettkrise. Foto : AP / Gerald Herbert / NTB Scanpix.Vis mer

Kjemper mot klokka: Obama forhandler på kanten av «budsjettstupet»

- Hvis de ikke finner en løsning vil vi kjenne konsekvensene i Norge, sier norsk sjefsøkonom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet:) I hele sin presidentperiode har Barack Obama slitt med finanskrise og et enormt budsjettunderskudd. Forgjengeren George W. Bush opparbeidet et enormt underskudd i løpet av to kriger og voldsomme skattekutt. Nå er taket for den amerikanske statsgjelda nådd, og republikanerne stiller knallharde krav for å gå med på en midlertidig heving av det såkalte gjeldstaket.

I går kveld avbrøt Obama juleferien i hjemstaten Hawaii, og dro til Washington for å sette seg ved forhandlingsbordet. Der skal han møte ledelsen i Det republikanske partiet for å finne en måte å unngå det såkalte budsjettstupet - en umiddelbar og kraftig innstramming i den amerikanske økonomien.

Så mye som 600 milliarder dollar - eller altså omtrent 3 norske statsbudsjett - skal strammes inn til neste år, hvis ikke de politiske lederne finner en løsning.

Ny nedgangstid Sommeren 2011 heva Kongressen det såkalte gjeldstaket — loven som setter begrensninger for hvor mye penger den amerikanske staten kan låne. Også da var bekymringa at statsgjelda var ute av kontroll, og måtte begrenses, men president Barack Obama klarte ikke å bli enig med republikanerne, som hadde flertallet i Kongressen. Demokratene og republikanerne ble derfor enige om en avtale som skulle sørge for dramatiske budsjettkutt litt fram i tid, kutt så harde at alle trodde det var mulig å forhandle fram en annen og bedre avtale.

Det er denne avtalen som trer i kraft 1. januar 2013, og som flertallet av økonomene frykter vil kunne sende USA inn i en ny nedgangstid. Dette såkalte budsjettstupet er så dramatisk at kongressens uavhengige budsjettkontor spår en nedgang på 1,3 prosent av landets BNP før neste sommer.

- Jeg håper at Kongressen finner en måte å redusere busjettunderskuddet på, slik at ikke alt skjer på en dag, sa USAs sentralbanksjef Ben Bernanke til finanskomiteen i Representantenes hus i februar i år.

Nesten et år senere, og bare noen dager før kuttet kommer, har kongressen fremdeles ikke klart å løse floka.

- Fundamentalister - Dersom kuttene blir gjennomført, viser det at amerikanske politikere ikke er i stand til å være rasjonelle, sier sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

Andreassen gir republikanerne skylda for den dramatiske situasjonen, og mener at partiet har stilt helt urimelige krav i forhandlingene. Høyresida i partiet nekter å gå med på skatteøkninger, men vil samtidig kutte ned hele det enorme budsjettunderskuddet.

- Tea Party preges av ideologisk blindhet, de har fanatiske holdninger til økonomien som gjør det umulig å få til en fornuftig avtale med dem.

Norske arbeidsplasser i fare  Andreassen tror det fremdeles er mulig for partiene å komme fram til en løsning, men frykter resultatet om amerikanerne skulle ramle over budsjettkanten.

- Den amerikanske øknomien er en veldig viktig del av verdensøknomien, så om noe går galt der, så påvirker det resten av verden i stor grad. Denne innstrammingen, som nå ser ut til å være så stor som 4 prosent av USAs BNP, vil dra ned den globale veksten. Det vil påvirke Europa aller mest, sier han.

- Dette kan dra ned råvareprisene, og legge en demper på handelen. I Norge vil eksportindustrien kunne kjenne det. Norske industriarbeidsplasser kan forsvinne om USA går ned i en ny lavkonjunktur.

I tillegg tror Andreassen at hele den norske økonomien indirekte kan bli rammet.

- En ny nedgangstid i USA kan få indirekte konsekvenser for resten av norsk økonomi. Det kan for eksempel påvirke boligmarkedet i negativ retning, sier han.

- Nødvendig hestekur Men økonomene er som vanlig uenige om hvordan virkeligheten ser ut. Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Kjetil Storesletten, tror ikke budsjettstupet er så farlig som Andreassen skal ha det til.

- Dette er på mange måter en nødvendig hestekur, selv om kuttene nok kommer for raskt, sier han.

På kort sikt tror Storesletten at kuttene kan forlenge nedgangstiden USA er inne i, men han mener likevel at de er nødvendige.

- USA har et budsjettunderskudd som ikke er holdbart på lang sikt. En positiv del av denne krisa er at den tvinger fram et langsiktig løsning. Det verste som kan skje nå er at de gjør noe midlertidig uten å løse de underliggende problemene.

- På lang sikt er vi alle døde Andreassen mener på sin side at Storesletten undervurderer de økonomiske konsekvensene av den politiske krisa.

- La meg sitere den kjente økonomen Keynes: På lang sikt er vi alle døde. Langsiktige problemer som budsjettunderskuddet må også løses langsiktig, ikke alt på en gang, slik det ser ut nå, sier han.