Vaksine-revolusjon:

Kjemper mot «sykdom X»

Alle framtidas pandemier kan stoppes og mye av teknologien finnes allerede, mener den internasjonale vaksinealliansen Cepi: - Mulig å se for seg, sier statsminister Støre.

«SYKDOM X»: Hvordan skal man bekjempe «sykdom X», en uoppstått sykdom, før den oppstår? Det ønsker vaksinealliansen Cepi å løse ved å bygge et vaksinebibliotek som lar forskere utvikle vaksiner innen 100 dager. Foto: NASA
«SYKDOM X»: Hvordan skal man bekjempe «sykdom X», en uoppstått sykdom, før den oppstår? Det ønsker vaksinealliansen Cepi å løse ved å bygge et vaksinebibliotek som lar forskere utvikle vaksiner innen 100 dager. Foto: NASA Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
LES ALT OM CORONA

Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var stabssjef i Verdens helseorganisasjon (WHO) for 20 år siden, var et gjennomgående tema i organisasjonen at vaksineutvikling tok mange år.

For mange år.

Da coronapandemien skylte over Europa og Norge i mars i fjor, var verdens ledende vaksineprodusenter allerede i gang med utviklingen av det som skulle bli effektive vaksiner.

I framtida håper vaksinealliansen Cepi, som blant andre Norge var med å stifte i 2017, at effektive vaksiner skal kunne ferdigutvikles innen 100 dager. Målet er like enkelt som det er svulstig:

Å gjøre pandemier noe som hører fortida til.

- Vi har allerede det meste av teknologien og verktøyene som trengs, sier epidemiologen Richard Hatchett, Cepis administrerende direktør, til Dagbladet.

I slutten av november kom Folkehelseinstituttet med en ny anbefaling til dem som tenker å vente med vaksine til etter fødselen. Reporter: Kaja Storrøsten. Foto: Maja Walberg Klev Vis mer

- Mulig å se for seg

Dagen etter at Støre og hans regjering innførte enda kraftigere nasjonale tiltak for å stagge spredningen av den nye omikron-varianten, deltok statsministeren på et møte med Cepi.

Der fikk Støre høre om Cepis månelandingsprosjekt:

MØTTE CEPI: Jonas Gahr Støre (Ap) hadde et møte med vaksinealliansen tirsdag. Foto: NTB
MØTTE CEPI: Jonas Gahr Støre (Ap) hadde et møte med vaksinealliansen tirsdag. Foto: NTB Vis mer

Å kunne utvikle en velfungerende vaksine mot nær sagt hvilken som helst ukjent sykdom - «sykdom X» - i løpet av 100 dager.

- Jeg tror vi må venne oss til at det er mange negative nyheter som er sannsynlige, men det er også en god del positive nyheter som er sannsynlige. Dette er én av dem. Jeg tror det er mulig å se for seg store framskritt i produksjonen av vaksiner og medisiner, fordi teknologien har kommet så langt, sier Støre til Dagbladet etter møtet.

BRILLER: At det dugger på brilleglassene når man bruker munnbind er noe mange må forholde seg til. Her får du tips hvordan du kan unngå det. Video: Embla Hjort-Larsen. Vis mer

Vil bygge vaksinebibliotek

Rent teknisk er det langt mindre hårete enn det kan høres ut som, mener Cepi-direktør Hatchett.

I praksis er det bare 26 eller 27 såkalte virusfamilier som fagfolk antar kan forårsake sykdom hos mennesker. De aller fleste sykdommene som forårsakes av virus, kommer svært sjelden fra en virusfamilie man ikke har sett før.

Derfor er Cepis mål å lage et vaksinebibliotek med prototypevaksiner for alle virusfamiliene.

MÅNELANDING: Cepi-direktør Richard Hatchett arbeider for å gjøre månelandingsprosjektet en virkelighet. Foto: Cepi / NTB
MÅNELANDING: Cepi-direktør Richard Hatchett arbeider for å gjøre månelandingsprosjektet en virkelighet. Foto: Cepi / NTB Vis mer

- Av de 26 eller 27 virusfamiliene, har vi allerede vaksiner for minst 15 av dem. Vi må bare finne ut hvordan vi kan tilpasse dem til nye plattformer. Jeg tror det kommer til å ta tid, men jeg tror ikke det er uhåndterlig, sier Cepi-direktøren.

- Så i en ideell verden vil du kunne videreutvikle og ferdigstille disse prototypevaksinene innen 100 dager ved behov?

- Ja, eller, ..., svarer Hatchett og tar en kort pause før han, nærmest pliktskyldig, legger til:

- ... så bare for å komplisere bildet en smule.

SMITTEBØLGE: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad forklarer hvordan vaksinen har fungert så langt. Video: Dagbladet TV Vis mer

«Dramatisk»

Den norske gjennomsnittsfamilien består av 3,75 personer: Mor, far og 1,75 barn.

En virusfamilie kan bestå av mange, mange, mange flere virus.

Faktisk er det så mange virus på jorda, at tallet overstiger antall planeter i universet ikke bare én, men 100 millioner ganger, ifølge National Geographic. Virus er overalt. I vannet, i jorda, i atmosfæren, men bare en nær sagt uendelig liten andel av dem utgjør en trussel for mennesker.

Selv om gjennomsnittsfamilien i Norge består av 3,75 personer, har noen familier fem, sju eller elleve barn. Andre har bare ett.

Så også for virus.

- Noen av disse virusfamilien er ganske store, så det kan hende at vi trenger flere prototypevaksiner per familie, sier Hatchett.

Men det kommer ikke til å ta uendelig med tid.

- I løpet av fem til sju år kan vi ha vaksiner for majoriteten av virusfamiliene, og det vil forbedre den globale beredskapen dramatisk, sier Hatchett.

ISOLERT: Veslemøy Stenklev har en autoimmun sykdom som gjør at Covid-vaksiner ikke har noen effekt. Hun er redd for smitte og må leve svært forsiktig - og isolert. Nå oppfordrer Veslemøy alle til å ta vaksinen. Video: Sondre Nodland og Lars Eivind Bones Vis mer

Ønsker influensa-status

Én ting er å utvikle disse prototypevaksinene, én helt annen sak er å få dem gjennom et strengt regime for kvalitetssikring. For å realisere Cepis 100-dagers mål, trengs det drastiske endringer i hvordan verdens helsemyndigheter regulerer, kvalitetssikrer og godkjenner vaksiner.

I praksis ønsker Cepi at deres framtidig vaksinebibliotek skal sidestilles med influensavaksiner, som hvert år kommer i nye utgaver uten å ha gjennomgått store individuelle kliniske studier på forhånd.

Verdens helsemyndigheter vurderer nå å bruke samme tilnærming overfor nye utgaver av allerede godkjente coronavaksiner.

Både Pfizer og Moderna mener at de kan videreutvikle sine vaksiner og gjøre dem langt mer effektive mot omikronvarianten, i løpet av bare tre til fire måneder.

Cepis beskjed til verdens helsemyndigheter er derfor klar:

- Fortell oss hvilke data dere trenger om vaksinene og vaksinebiblioteket, slik at vi kan øke deres tillit til dem. Oppstår det en ny trussel, kan vi agere på samme måte som man nå ser ut til å gjøre med omikron-varianten, sier Hatchett.

At det kommer til å ta tid og mye arbeid, vil ikke Cepi underslå.

- Det er et stort prosjekt, og det må være et felles globalt prosjekt, men se bare for deg fordelene hvis vi kunne ha forhindret coronapandemien. Fordelene er enorme, og vi er nødt til å innrette oss på en måte som gjør at vi kan forhindre dette i framtida.

OMIKRON: Verdens helseorganisasjon (WHO) tror omikronvarianten av coronaviruset allerede er til stede i de fleste av verdens land. Spredningen skjer i høy hastighet. Video: AP Vis mer

- Lært en lekse

En annen stor utfordring blir å gjøre tilgangen på framtidas vaksine, mer rettferdig enn den har vært under coronapandemien, presiserer både Cepi-direktøren og statsminister Støre.

- Forhåpentligvis vil verden ha lært en lekse fra coronapandemien, sier Hatchett.

Statsminister Støre understreker viktigheten av å bevare, og forbedre, den globale beredskapen man har bygget opp under pandemien.

- Det er viktig at den infrastrukturen vi nå bygger opp, ikke bare håndterer covid, men innrettes slik at den også kan håndtere andre situasjoner.

Sammen med Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa leder Støre mobiliseringsutvalget i WHO-initiativet ACT-A, ei gruppe som arbeider for å øke tilgangen til tester, vaksiner og medisiner for covid-19.

ACT-A har et mål om å vaksinere 70 prosent av verdens befolkning innen september neste år. Her har Norge bidratt, og vil fortsette å bidra, kraftfullt, forteller Støre til Dagbladet.

- For meg er det viktig å skape forståelse hos folk at, ja, dette er en støtte til land i utvikling, men det er også et viktig arbeid for vår egen sikkerhet. Skulle vi klare å nå 70 prosent vaksinedekning i verden i løpet av neste år, tror jeg alle skjønner at det da vil være en tryggere verden. Det er det verdt å bruke tid på, og det har jeg tenkt å bruke noe av min tid til, sier statsministeren.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer