Kjemper om ulven i retten

I formiddag braket tre miljøvernorganisasjoner sammen mot statens jurister i Oslo namsrett. Miljøvernere vil redde ni ulver fra jegernes våpen, mens regjeringsadvokaten forsøker å forsvare at et fellingsvedtak fattet av direktorat og departement er riktig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens tilsammen 13 aktører kjemper om hvem som har rett i namsretten, sitter ulvejegerne på post i den snøkledte skogen i Østerdalen og venter på at gråtass rusler forbi. Gjør den det, fyrere jegerne av geværene sine, til tross for det de gjør kan bli kjent ugydlig av retten. Blant de mange i retten finner vi en dommer, fem advokater og fire ordførere fra ulvekommunene. I tilegg har et titalls pressefolk, flere fra utlandet, funnet seg en benkplass for å følge forhandlingene i to dager. Kjennelse i saken er ventet fredag eller mandag neste uke.

- Vi får inderlig håpe at det ikke blir felt noen ulver mens vi står her i retten, åpnet ulvevennenes advokat Nils Ihlen Ramm sitt innlegg med i formiddag.

- Du får snakke fortere skal vi komme gjennom dette i henhold til timeplanen, sa namsrettsdommer Marthe Voie Danielsen etter at første pause var over noen timer senere.

Kamp om juss

Saken i Oslo namsrett handler ikke i første omgang om ulvene skal få leve eller dø. Det handler om å utsette et kollektivt fellingsvedtak inntil klager og eventuelt søksmål er behandlet i rettsaparatet, mener saksøkerne. De er Foreningen Våre Rovdyr, Naturvernforbundet og WWF Norge. En lignende sak har versert for retten tidligere, og den gang seiret miljøvernere, ikke bare i namsretten, men også i byretten. Da ble fellingstillatelsene kjent både ulovlige og ugyldige.

- Det bør mane til en viss ydmykhet hos de som fatter beslutninger, sa ulveforkjempernes advokat i retten, Nils Ihlen Ramm.

Han mener det er kritikkverdig at miljøverndepartementet ikke vil utsette jakten til en klage fellingsvedtaket er realitetsbehandlet av departementet.

Trenering

De tre miljøvernorganisasjonene mener Direktoratet for naturforvaltning, og senere miljøverndepartementet har overkjørt verneinteressentene i ulvesaken. Vanlig praksis for saksbehandling i norsk forvaltning er at man kan klage over vedtak som er fattet til et høyere forvaltningsnivå. I ulvesaken er det Direktoratet for naturforvaltning som har fattet vedtak om jakt på ni ulver i Østerdalen. Jakten skal skje fra 10. februar til 6. april. Dette vedtaket kom bare dager før jakten skulle starte. Det er blitt klaget på, men i stedet for å behandle saken på normalt vis, har miljøverndepartementet gjentatt direktoratets vedtak, og ferdig med det, hevder saksøkerne.

De ønsker derfor at namsretten skal fastslå at slik prakis ikke kan godtas, og at ulvejakten må stanses inntil ankesaken er behandlet på riktig måte, og eventuelt ført videre i rettsapparatet. Flere byråkrater opplever miljøvernernes oppførsel som trenering. Ulvetilhengerne føler seg provosert av slike påstander, og hevder de kun ivaretar sin demokratiske rett til å klage over vedtak fattet av myndighetene.

- Det er ikke vanskelig å regne seg til at hvis den midlertidige forføyningen også skal gjelde til byretten, lagmannsretten og høyesterett skal gjøre seg ferdig med saken, så vil det ta to, kanskje tre år før noen kan gå inn å røre ulvene. Det vil få dramatiske konsekvenser for de berørte ulvekommunene, men etterhvert også de omliggende områdene hvor ulven vil vandre, sier Reidar Åsgård til Dagbladet.no.

Avtalebrudd

De tre miljøorganisasjonene mener at Direktoratet for naturforvaltning ved å gi tillatelse til å felle ni ulv i Østerdalen har brutt internasjonale avtaler norske myndigheter har inngått. Blant annet er det et brudd på Bern-konvensjonen og en norsk/svensk forvaltningsavtale om ulv fra 1998. Selv svenske naturforvaltningsmyndigheter mener Norge har brutt avtalen ved å gi fellingstillatelse. Avdelingsdirektør Anders Bjärvall, som er ansvarlig leder av rovdyrarbeidet i Naturvårdsverket i Sverige, er kalt inn til namsretten for å vitne om akkurat denne problemstillingen.

Godtar jakt

Selv om de tre miljøorganisasjonen helst ser at ulven får leve, vil de akseptere at ulv skal kunne skytes, men bare ulv man kan bevise skader eller dreper beitedyr. Organisasjonen er enig at det er viktig å føre en forvaltningspolitikk som tar hensyn til de kryssende hensynene i saken.

Likevel mener ulvevennene at direktoratet ikke kan gi en kollektiv fellingstillatelse, men at det må utarbeides et individuelt fellingsvedtak for hver enkelt ulv, og kun hvis man kan bevise at den aktulle ulven skader beitedyr. Saksøkerne viser da til at ingen dyr er på beite på denne årstiden, mens jegerne mener det er på vinterstid at man har største mulighet til å avlive ulvene på grunn av sporene de legger igjen i snøen.

BRYTER I RETTEN</B> Ordfører Reidar Åsgård fra Engerdal (t.v) skal bryne seg mot den kamplystne ulvevenn Viggo Ree i Foreningen Våre Rovdyr.