Kjendisenes skattetriks

Halvdan Sivertsen, Hege Schøyen, Sven Nordin, Nils Vogt og Petter Nome er blant kjendisene som sørger for å betale så lite skatt som mulig. Dagbladet kan i dag avsløre at de ved smarte skattetilpasninger sparer hundretusener av kroner i skatt. Samtidig tar de ut skattefritt utbytte i millionklassen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik gjør de det

- Dumt å ikke bruke loven

Professor ved Handelshøyskolen i Bergen, Terje Hansen, vil tette skattehull som sangartister, skuespillere og programledere på TV benytter i dag. Hansen vil tette skattehullet for å kunne bevare ordningen med skattefritt aksjeutbytte for eierne av mindre bedrifter.

- Misbruk av en gunstig utbyttebeskatning kan sette ordningen med skattefritt utbytte i fare, advarte professoren, og kom med fire konkrete eksempler på personer som har tilpasset seg reglene på en måte som gir god avkastning.

Hansen hadde imidlertid vært påpasselig med å anonymisere de fem stjernene, men Dagbladet har ut fra professorens tall bragt på det rene hvilke firma og eiere det er Hansen har brukt.

Gullkameratene

Og det er ingen hvem som helst i norsk underholdningsverden Hansen har valgt å se nærmere på:

Gitarkameratenes Halvdan Sivertsen sparer 600 000 skattekroner på å tilpasse seg delingsmodellen. I Sivertsens tilfelle er 1998 første året han har benyttet seg av denne muligheten. Hege Schøyen sparer 850 000 kroner, mens Nils Vogt sparer 200 000 kroner i skatt. Skuespillerkollega Sven Nordin , som er passiv eier i Vogts selskap, har også sitt eget selskap hvor Vogt er passiv eier. Nordin sparer over 70 000 på sine tilpasninger. I professorens utregninger går det fram at programleder Petter Nome har tilpasset vekk 100000 kroner i skatt.

I tillegg har samtlige av disse tatt ut et solid utbytte. Halvdan Sivertsen har eksempelvis en utbytteprosent på 3486 prosent i sitt Nordaførr AS.

Han tok ut hele overskuddet på kroner 2 789 000 som utbytte - skattefritt naturligvis. Også Hege Schøyen markerer seg med solid utbytte. Hun tok ut nesten hele overskuddet i selskapet Norsk Sceneskrekk hvor hun er eneeier - til sammen godt over tre millioner kroner. Petter Nome tok ut skattefritt utbytte på 480000 - noe som ligger over resultatet i P. Nome Production A/S i 1998. Sven Nordin og Nils Vogt tok ut utbytte på 776 000 kroner fra Fair Play AS - en utbytteprosent på 1552, i tillegg til at de tok ut 217 000 i skattefritt utbytte fra Showtime.

Mer utbredt

Terje Hansen frykter for at meklere, revisorer, konsulenter og andre næringsdrivende innen liberale yrker vil være minst like kreative som sangartiser og skuespillere med hensyn til å spare skatt.

- Sannsynligvis er derfor omfanget av skattemessige tilpasninger - både lovlige og ulovlige - sterkt økende, sier Terje Hansen.

- Du sier at ulovlige tilpasninger er et utbredt fenomen. Hvilket grunnlag har du for å si det?

- Fordi det er vanskelig å skjønne at personer som kjøper aksjer for noen få tusen, plutselig skal få en gavepakke på flere millioner året etter. Det henger ikke sammen, sier Terje Hansen, som imidlertid understreker at han nå uttaler seg generelt og ikke om de konkrete eksemplene.

Han sier at mange tilpasninger for å styre klar av delingsmodellen, er klart illojale tilpasninger til skattereglene.

- Typiske eksempler er en venn, en bror eller en myndig sønn som tas inn som proforma passiv aksjonær. Utbetalt utbytte føres tilbake til den egentlige eier av virksomheten under bordet eller på andre måter. Slike tilpasninger til regelverket er relativt vanlige og vil av mange som gjør det ikke bli oppfattet som straffbare.

Advarer

- Etter at delingsmodellen ble innført har vi sett en rekke tilpasninger. Noen er lovlige, andre er ulovlige, sier spesialutreder i Skattedirektoratet, Grete Thue.

Hun sier at likningsmyndighetene har avdekket en rekke forhold gjennom kontroll.

- Men lovgiver har gitt oss et vanskelig regelverk. Det er ikke alltid greit å si hva som er lovlig og hva som er ulovlig.

Thue innrømmer at i mange tilfeller er det riktig som professor Terje Hansen sier, at det er vanskelig å bevise ulovligheter.

- Men når det gjelder proformaoverdragelser - hvor slektninger stiller opp for eieren, har vi iblant gode nok beviser. Både de som stiller opp og rådgiverne kan være strafferettslig ansvarlige. Slike saker vil alltid bli vurdert sendt over til Økokrim, understreker Thue.