Kjenner ikke skatte-kostnader

Finansminister Gudmund Restad gir rederiene ytterligere skattelettelser uten å vite hvor store summer det dreier seg om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et brev til Stortinget vedgår Restad at det ikke finnes datagrunnlag som gjør det mulig å anslå størrelsen på skattelettelsene.

- Disse skattelettelsene ligger allerede inne i provenyberegningene som gjelder for rederibeskatningen, sier Restad til Dagbladet.

Han sier også at han ikke har noen oversikt over hvor mange nye redere som kommer til å nyte godt av den nye ordningen.
I Revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å utvide rederiskatten til også å gjelde skipsaksjeselskap som deltar i såkalt poolsamarbeid. Regjeringen foreslår at ordningen skal ha tilbakevirkende kraft til inntektsåret 1996.

Omfang ukjent

På konkret spørsmål fra SVs stortingsgruppe om kostnadene for 1999-budsjettet ved å utvide rederibeskatningen, svarer finansminister Gudmund Restad følgende:

- Det foreligger ikke datagrunnlag som gjør det mulig å anslå skatteletten.

SVs finanspolitiske talsmann finner svaret både oppsiktsvekkende og provoserende.

- Sentrumsregjeringen har en grenseløs omsorg for de rikeste i landet. Rederiene som i dag omfattes av de nye skattereglene hadde i 1996 et overskudd på sju til åtte milliarder kroner. Milliarder som de slipper å betale skatt av. Nå vil det gi enda flere muligheten til å nyte godt av skattefritaket, sier Djupedal til Dagbladet.

Utvides

Gudmund Restad sier til Dagbladet at det hele tida har vært forutsetningen at også poolsamarbeid mellom skipsaksjeselskaper skulle inn under den nye rederiskatten.

Selv om Restad ønsker å tone ned betydningen av at rederibeskatningen nå skal omfatte flere i næringen, er det ingen som bestrider at den er en gullkantet affære. Så lenge overskuddene forblir i i rederiselskapene, er de skattefrie. Etter knallåret 1997 slipper rederiene nå å betale om lag en milliard skattekroner.