Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Kjenner meg ikke igjen

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mener klimarangeringen med Norge på 24. plass er mangelfull.

UENIG: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) imøtegår klimakåringen til Germanwatch og uttalelsene fra WWF-Norge. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
UENIG: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) imøtegår klimakåringen til Germanwatch og uttalelsene fra WWF-Norge. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det tyske instituttet Germanwatch har plassert Norge på 24. plass i sin klimapolitiske ranking for 2015. Danmark og Sverige topper lista.

Rankingen bygger på fem typer indikatorer: Utslippsnivå. Utvikling i utslipp. Fornybar energi. Effektivitet. Klimapolitikk for øvrig.

Sundtoft uenig - Jeg kjenner meg ikke igjen i denne rangeringen.

Denne rapporten er mangelfull fordi den gir Norge kjempelav score på kategorien «fornybar energi», sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

- Det er fordi vi allerede har mye fornybar utbygget. På området «klimapolitikk» scorer vi topp, vi er nummer tre. Norge er et av de landene med mest ambisiøse klimavirkemidler. Vi har CO2-avgift på en stor del av utslippene våre, sier hun.

Rødgrønn arv - Samtidig kom vi ikke akkurat til dekket bord i klimapolitikken etter åtte rødgrønne år. Gapet til målet om innenlandske utslippsreduksjoner var på åtte millioner tonn.

Vi har sagt vi skal forsterke klimaforliket nettopp for å nå utslippsmålet, sier klima- og miljøministeren.

- Vi har gjort beregninger som viser at klimapolitikken vil kutte utslippene med 17,1-20,1 millioner tonn i 2020 sammenliknet med hva utslippene ville ha vært uten klimapolitikk, sier Tine Sundtoft.
 
Imøtegår WWF Klima- og miljøministeren imøtegår uttalelsene til Ingrid Lomelde, leder for klima- og energiavdelingen til WWF, i Dagbladet i går.

WWF: - Med årets 24.plass, ned tre plasser fra i fjor, ser vi at Norges klimapolitikk hverken bidrar til å insentivere satsing på nye teknologier eller grønne arbeidsplasser.

Sundtoft: - I budsjettet innfører vi mange tiltak som til sammen er et betydelig løft for klimaprofilen i budsjettet, og en forsert opptrapping av viktige punkter i klimaforliket.
Regjeringen øker blant annet bevilgningen Klimateknologifondet med 4,25 mrd. i 2014, 2015 og 2016. Fondet vil øke til 62,75 mrd. i 2016, i stedet for 50 mrd. som er ambisjonen i klimaforliket. Dette gir en betydelig styrket satsing på ny klimateknologi og grønne arbeidsplasser. I budsjettet øker også Innovasjon Norges miljøteknologiordning med 150 mill. til 330 mill. kroner.

Ikke puslete WWF: - Nok en gang blir det tydelig at regjeringens puslete satsing på fornybare løsninger drukner i de stadig økende utslippene fra petroleumssektoren.
 
Sundtoft: - 9,25 mrd. kroner til klimateknologifondet i 2015 vil jeg ikke akkurat kalle puslete. Regjeringen forserer utfasing av oljefyr: 15 millioner til utfasing av oljefyring som hovedenergikilde i Statsbygg sine eiendommer innen utgang 2016. Vi har også varslet gunstigere avskrivningsregler for vindkraft, vi bevilger 10 millioner til biogass og vi viderefører avgiftsfordelene for nullutslippsbiler i 2015. Også forskningen på klima, miljø og miljøvennlig energi økes med 25 mill kr sammenliknet med regjeringens budsjettforslag.

Følger opp WWF: - Danmark er på topp med sin klimalov og sine svært ambisiøse mål om å erstatte kullkraft med fornybart, og Sverige ligger på andreplass med sine dokumenterte utslippsreduksjoner som de har fått til gjennom en god bruk av insentiver i ulike sektorer.
Det er på høy tid at Norge også lovfester våre klimamål og holder norske politikere ansvarlig for å redusere utslippene hvert år, slik vi kan gjøre gjennom en nasjonal klimalov.
 
Sundtoft: - Regjeringen følger opp klimaforlikets punkt om å «utrede hensiktsmessigheten av en klimalov». KLD har sendt på høring et notat om perspektiver på en klimalov. Høringsinstansene blir bedt om å komme med sine vurderinger av hensiktsmessigheten av en klimalov i Norge. Høringsfristen er 30. januar. Det vil også bli avholdt høringsmøter med relevante aktører. Regjeringen vil etter høringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hensiktsmessigheten av en klimalov.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media