Regjeringen i Ukraina ber FNs sikkerhetsråd om å kalle inn til hastemøte.
Det skjer i kjølvannet av at Putin lørdag, i et TV-sendt intervju, annonserte at han vil utplassere såkalte taktiske atomvåpen i Belarus. Det skal skje fra og med 1. juli.
- Trussel mot europeisk sikkerhet
Den utløsende årsaken er, ifølge Putin, Storbritannias beslutning om å sende panserbrytende ammunisjon til Ukraina, som inneholder utarmet uran.
Han kom også med bemerkninger om USAs utplassering av atomvåpen i europeiske land.
Søndag uttalte EUs utenrikssjef, Josep Borell, seg. Han virker svært misfornøyd med at Belarus har inngått en avtale med nabolandet Russland, slik Putin hevder.
- Det er en uansvarlig opptrapping og en trussel mot europeisk sikkerhet, sier han.
Videre sier han at Belarus fortsatt kan stoppe det, og at det er deres valg. Borell truer også med at Belarus risikerer å bli utsatt for ytterligere sanksjoner dersom de går videre med avtalen med Russland, ifølge Reuters.
NTB var søndag i kontakt med det norske Utenriksdepartementet, som ikke ønsker å kommentere utplasseringen.
- På vakt
- Nato er på vakt, og vi følger situasjonen nøye. Vi har ikke sett noen endringer i Russlands holdning til bruk av kjernefysiske våpen, som vil føre til at vi justerer vår egen.
Det sier sier Natos talsperson Oana Lungescu.
Hun fastholder at presidentens referanse til Natos atomvåpendeling er «fullstendig misvisende».
Tidligere søndag uttalte Oleksij Danilov, leder for Ukrainas nasjonale sikkerhetsråd, at atomvåpnene vil destabilisere Belarus.
- Kreml har tatt Belarus som et kjernefysisk gissel, skrev han på Twitter.
Også Bulgaria ber om forhandlinger mellom Russland og Ukraina i etterkant av Putins uttalelser.
- Mål å skremme
Situasjonen blir stadig farligere og mer skremmende, sier visepresident Ilijana Iotova.
Hun legger til at dette er grunnen til at hun og president Rumen Radev flere ganger har tatt til orde for forhandlinger.
Litauens forsvarsminister Arvydas Anušauskas reagerte rolig på Kremls kunngjøring.
- Med dette trekket har Putin som mål å skremme land som støtter Ukraina, skrev Anušauskas på Facebook søndag. Ministeren mener at det ikke er nødvendig med noen spesielle reaksjoner på utspillet.
«Forsvaret av et Nato-land mot trusselen om atomvåpen er garantert, uavhengig av om disse våpnene er stasjonert vest for våre grenser (Kaliningrad oblast), øst (Belarus) eller nord (Leningrad oblast)», skrev han.
- Dette viser bare Putins frykt for en forsterkning av Nato-styrken mot øst som svar på hans krig mot Ukraina, skrev Anušauskas, ifølge NTB.
Frykt
- Å plassere flere atomvåpen enda nærmere Vest-Europa, er en klar eskalering, men det vil fortsatt være en streng kontroll fra Russland. Dette er ikke noe Belarus får myndighet over, sa Tom Røseth til Dagbladet lørdag. Han er hovedlærer i etterretning og leder for Ukraina-programmet ved Forsvarets høgskole (FHS).
Han understreker at Russland har høy terskel for å bruke atomvåpen, og at det følger av deres atomvåpendoktrine.
Røseth mener det er en respons fra Russlands side på manglende framdrift langs frontlinjen, og frykt for en ukrainsk motoffensiv.
- Så egentlig utgjør ikke dette en stor endring. Doktrinen ligger fortsatt fast, selv om Putin likevel kan gjøre justeringer som den autoritære lederen han er, sier Røseth.
