Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kjernekraftsuget

Klimatrusselen har svekket frykten for kjernekraft.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nesten annenhver svenske vil nå at det skal bygges nye kjernekraftverk i landet trass i at Riksdagen flere ganger og med stort flertall har vedtatt at kjernekraften skal avvikles, viser en meningsmåling som ble offentliggjort denne uka. I Riksdagen er det bare Folkpartiet med sju prosent oppslutning som er for å bygge nye kjernekraftreaktorer, men ifølge den ferske målingen er det nå 48 prosent av velgerne som støtter dette synet. 39 prosent er imot mens 13 prosent svarer vet ikke.

Målingen har vakt stor oppsikt fordi dette er tall man aldri tidligere har sett i den svenske kjernekraftdebatten. I tidligere meningsmålinger har oppslutningen om å bygge nye reaktorer på det meste vært oppe i 35 prosent. Det skjedde for et par år siden, men målingen kan ikke sammenliknes med denne siste fordi spørsmålet var annerledes stilt og svaralternativene flere. Ifølge Dagens Nyheter er dette første gang velgerne uten forbehold er spurt om de er for eller mot å bygge nye kjernekraftverk.

Målingsresultatet bekrefter at klimadebatten har ført til store endringer i folks syn på miljø- og energipolitikken, og kan vanskelig tolkes på annen måte enn at klimatrusselen har gjort frykten for kjernekraft mindre i det svenske folket. Det er tross alt ikke mer enn ett og et halvt år siden det ble avdekket alvorlig svikt i sikkerheten ved Forsmark kjernekraftverk, og granskingen av årsakene til sikkerhetssvikten er ennå ikke ferdig. Likevel ser det ut til at svenskenes frykt for følgene av den globale oppvarmingen er større enn bekymringen for at noe kan gå galt ved ett eller flere av landets 10 kjernekraftreaktorer. Folkpartiet har allerede tatt til orde for at Riksdagen etter valget i 2010 må oppheve forbudet mot å bygge nye kjernekraft og i stedet vedta å bygge fire nye reaktorer som ledd i å oppnå klimamålene og redusere utslippet av klimagasser. Statsminister Fredrik Reinfeldt sier han er åpen for å bygge nye kjernekraftverk.

Den økende interessen for mer og ny kjernekraft som en viktig del av løsningen på klimautfordringene merkes ikke bare i Sverige. Etter mange år med søkelys på alle farer den representerer, opplever kjernekraftindustrien nå at vinden har snudd. Ifølge internasjonale oversikter er 250 urandrevne kjernekraftverk planlagt. Finland holder på å bygge sitt femte kjernekraftverk, og det sjette er under planlegging. I Storbritannia har regjeringen nylig vedtatt en omfattende utbygging av nye atomkraftverk, EU vil ha mer atomkraft, kjernekraft er blitt et viktig tema i den amerikanske valgkampen, og det satses for fullt på utbygging av kjernekraft i nesten alle asiatiske land. Avanserte kjernekraftverk kan bidra til å redusere CO2-utslippene, står det i FNs klimarapport.

Her til lands har kjernekraftsuget slått ut i noe som kan kalles en lett thoriumrus. Professor i fysikk ved Universitetet i Bergen, Egil Lillestøl, har med støtte fra en del forskere, Frp og Oppland Ap, fått regjeringen med på å nedsette et utvalg som skal utrede mulighetene og risikoen ved å bruke grunnstoffet thorium til energiproduksjon. Norge har blant verdens største forekomster av stoffet. Miljøorganisasjonene går kraftig mot et norsk thoriumprosjekt. Andre håper og tror at energiens Lotto-land, Norge, kan sikre seg enda en enorm energigevinst.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media