Kjerringa med staven

Navn: Gro Balas Alder: 50Yrke: Festgeneral

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • - Det verste som kan hende er at barna fryser, sa hun i fjor på denne tida. Da inviterte hun alt som kunne krype og gå til storstilt tusenårsfeiring på Rådhusplassen i Oslo. Resultatet var at hun skremte vettet av et titall tusen osloborgere i stedet. Barna frøs ikke, de var redde for å bli klemt i hjel i folkemassen. Gro Balas sto trygt på VIP-tribunen. Men fikk huden full av kjeft etterpå.
  • Denne gangen nøyer hun seg med å hakke noen biter av en sliten tribunevegg på Bislett Stadion og tilby murpussen som relikvier til folk som innfinner seg i det som en gang var skøytesportens Mekka, men som i dag tæres av vind og vær og uteblitt enighet om hva Oslos flotteste stadion kan brukes til i framtida. Hun har fått kjeft denne gangen, også, for mange ville ha det til at hun skulle sprenge Bislett sammen med «Dynamitt-Harry».
  • Men det skal hun ikke, for nyttårsaften avslutter tusenårsgeneralen sitt eget kalas med å stå side om side med hovmestersmilet til Ready-æresmedlem og ordfører Per Ditlev-Simonsen. Sammen feirer de siste rest av hovedstadens jubileum. Og deretter bidrar Balas til å fullføre det moderne sosialdemokratiets reise. 1. april neste år tiltrer hun som ny kulturdirektør i Sponsor Service. Og skal hjelpe Terje Bogen med å komme løpende med skistaver til dem som brekker dem.
  • Men før alt dette var det politiker hun skulle bli, og dessuten var. Hun reiste ut av lokalpolitikken i 1991 og droppet å stille som ordførerkandidat for Arbeiderpartiet. For mye arbeid, for mange kveldsmøter og for stor belastning på familien var begrunnelsen. Da hadde hun vært bystyrerepresentant i åtte år og heltidspolitiker i seks av dem.
  • Men enten tok ektemannen, hverdagspolitiker Bjørn Tore Godal, større del i husarbeidet, eller så klarte familien seg utmerket likevel. For knapt ett år seinere var Gro Balas tilbake i politikken, denne gang som byråd for helse og eldre, nok en uriaspost i det lokalpolitiske system. Før hun en kort periode overtok en enda mer utsatt posisjon: Ansvaret for utdanningen i hovedstaden.
  • Så forsvant hun, i hvert fall tilsynelatende. Som eier av familiegalleriet Moderne Kunst. Men i 1995 ble hun leder av Europabevegelsen, i spissen for et kvinnedominert styre. Vi ble ikke medlem av EU av den grunn, heller. Nei vel, tenkte Gro, og overtok bestyrelsen av Oslo kommunes kunstsamlinger. Og deretter ansvaret for å feire Oslo ett helt år til ende. Sin driftighet og sin sans for både estetikk og bredt anlagte felles festaftener tar hun med seg når hun snart skal prøve å skaffe nye sponsorkroner til kulturlivet.