Coronavirus:

Kjøkkenvifte-teori støttes av FHI

Byrådsleder Raymond Johansen sier at smitten ikke kommer gjennom kjøkkenvifta. Poenget i teorien støttes av Folkehelseinstituttet.

KJØKKENVIFTE-TEORI: Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo forklarer kjøkkenvifte-teorien. Reporter: Frode Andresen. Foto: Jonas Andersen / Dagbladet TV Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 57 700 +454
innlagt 158 -6
døde 517 +8
påvist smittet 93 100 000+754.9K
døde 1 990 000 +15.3K
Se mer

Flere ganger har byrådsleder Raymond Johansen i Oslo uttalt at han vet at coronasmitten ikke kommer gjennom kjøkkenvifta. Dette for å understreke at det er usikkerhet knyttet til hvor smittespredningen skjer. Nå vil Folkehelseinstituttet belyse hvor lite vi faktisk vet om dette.

Johansen forklarer kjøkkenvifte-teorien overfor Dagbladet.

- Det begynte å irritere meg litt at man ønsket å holde alle steder åpent: Serveringssteder var ikke noe problem, treningssentre var ikke noe problem og butikker var ikke noe problem. Man hadde nærmest garantier på alle områder for at det ikke var noe smitte, samtidig som vi så at smittespredningen økte. Og da sa jeg: «Smitten øker også hjemme, men den kommer jo ikke gjennom kjøkkenvifta, den kommer som følge av at man har vært et eller annet sted og blitt smittet», forklarer Johansen til Dagbladet og fortsetter:

- Det er ikke sikkert at vi vet nøyaktig hvor man har blitt smittet, og derfor har vi sett at det tiltaket vi må ha, er en sosial nedstenging: minst mulig kontakt med andre, ha hjemmekontor og vær nøye med hygiene og avstand, så får vi dette til. Men vi kan ikke lette på tiltakene før utviklingen er enda mer positiv enn den er nå.

KLARE: I denne modellen ser du hvordan man kan stoppe coronasmitten. Laget av Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. En idé fra Dagens Nyheter. Vis mer

Får støtte

Nå får Johansen støtte fra NTL-hovedtillitsvalgt ved FHI, Marc Gayorfar. Overfor Dagbladet understreker han at vi befinner oss i en vanskelig situasjon, og at det dermed er viktig at tiltak og råd er balanserte, nøye vurdert og i samsvar med smittesituasjonen og FHIs datamateriale.

- Basert på tallmaterialet fra uke 45 og 46 i ukerapportene, sier man at det er veldig lite som vi vet noe konkret om. Det er ikke noe feil med FHIs tallmateriale, men hvordan dette bearbeides og vurderes av andre er viktig. FHI har mange dyktige medarbeidere som kontinuerlig jobber med å lage god og nøktern informasjon, sier Gayorfar og tilføyer at FHI-direktør Camilla Stoltenberg forsøkte å formidle det samme budskapet på en pressekonferanse 18. november.

MØRKETALL: Marc Gayorfar ved FHI vil belyse mørketallene. Foto: FHI
MØRKETALL: Marc Gayorfar ved FHI vil belyse mørketallene. Foto: FHI Vis mer

Mørketallene

Vi vet ikke hvor mange smittetilfeller vi har i Norge. Men vi vet at 8039 personer fikk påvist covid-19 i uke 45 og 46. Av disse vet vi at minst 1083 (13,5 prosent) antakeligvis ble smittet i privat husstand i Norge, at minst 447 (5,6 prosent) antakeligvis ble smittet på jobb eller universitet i Norge og at minst 287 (3,6 prosent) antakeligvis ble smittet på privat arrangement i Norge.

Vi vet derimot ikke hvor store mørketallene er, eller hvordan dette eventuelt påvirker andelen smitte per smittested.

Folkehelseinstituttet anslår at vi på nåværende tidspunkt identifiserer bare 40 prosent av alle nye tilfeller. De øvrige 60 prosentene har vi ingen informasjon om.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg tok for seg dette på en pressekonferanse 18. november. Hun forklarte at dersom man legger FHIs anslag om mørketall til grunn, så vet man noe om smittested hos bare 16 prosent av de nye tilfellene i uke 45 og 46. Deretter konkluderte hun med at det alltid er viktig å ha i bakhodet at vi ikke vet nok om hvor smittespredningen skjer.

Målrettede tiltak

Avdelingsdirektør Line Vold ved FHI opplyser til Dagbladet at de kan anbefale målrettede tiltak til tross for mangelfull informasjon om hvor smittespredningen skjer, fordi tiltak for eksempel kan målrettes mot geografiske områder og aldersgrupper.

- For eksempel er det nå langt strengere tiltak i Oslo enn i områder av Norge med lave smittetall, og dette skyldes målretting av smitteverntiltakene mot geografisk avgrensede områder der smitten skjer. I tillegg vet vi at det har vært mye smitte i de yngre aldersgruppene, og tiltak rettet mot situasjoner der unge er tett sammen over tid kan være en målretting av tiltak mot smitte i denne gruppa, sier Vold til Dagbladet.

PRESSEKONFERANSE: Direktøren i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, fikk onsdag 29.oktober spørsmål om hvordan hun selv synes det er å ha på seg munnbind. Reporter: Frode Andresen / Dagbladet Vis mer

Vil ha mer informasjon

Vold understreker at de gjerne skulle hatt mer fullstendige data i registrene, og at de jobber for å forbedre systemene og få mer kunnskap om hvor og hvordan smitten sprer seg. I tillegg, forklarer Vold, så gjør de studier som bidrar til å gi bedre oversikt.

- Selv om vi nasjonalt mangler en del informasjon i våre registre, så gir registrene likevel verdifull informasjon, sier Vold og fortsetter:

- I tillegg sitter ofte kommunelegene med bedre oversikt i sin kommune. Vi samarbeider tett med kommunene, og rådene vi gir kommunelegene er basert både på den informasjonen vi sitter på nasjonalt og den oversikten kommunelegene sitter på lokalt.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer