Kjønn, kirke, kapital

Tre regjeringer har truet med kjønnskvotering i næringslivet. Men hva med kirken?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En sittende næringsminister og en for lengst avgått miljøminister har de siste ukene skapt enda mer rot i det som måtte være igjen av norske partilinjer.

Om dere ikke nå tar dere sammen gutter, så kommer jeg med kvoteringen min, sa Gabrielsen til næringslivslederne - og høstet storm i Høyre. Berntsen på sin side, høstet storm overalt. Illustrert mannsdominans fylte spaltene og viste for så vidt at kvotering langt fra er nok. Men om vi holder oss til den statistiske dominans, er den et gjennomgående trekk ved fordelingen av norske lederposisjoner. I Maktutredningens ledersurvey fant vi 96 prosent menn i lederposisjonene i de største bedriftene, 94 prosent i de kirkelige lederposisjonene, 90 prosent i justissektoren, 83 prosent i mediene, osv. osv.

Debatt

Alt dette kan sikkert gi grunn for mye debatt framover også. Men pr. i dag er det særlig én debatt jeg savner svært. Den kan rammes inn av de to felt: børs og katedral. At kirkefeltet er fullt av mannsdominans, er like lite overraskende som at næringslivsfeltet er det. Men i kirken gjelder ikke engang likestillingslovens generelle forbud mot kjønnsdiskriminering: Såkalte indre forhold i trossamfunn er fortsatt unntatt loven. Det har de vært i snart 25 år. I dag avgis det på Stortinget innstilling om revisjon av likestillingsloven. Likestillingsombudet har flere ganger bedt om unntaket for kirken nå blir opphevet. Appellen har blitt møtt med en tilnærmet øredøvende taushet.

Næringslivet derimot, er ikke lenger en fredet plett. Statsministeren har gitt næringsministeren full støtte. Men til hva? Til at det kan bli kjønnskvotering i styrene for allmennaksjeselskaper? En slik trussel er jo allerede flere år gammel. Den ble først framsatt av den forrige Bondevik-regjeringen. Men så måtte regjeringen gå. Stoltenberg-regjeringen sendte nye trusler på ny høring, til den regjeringen måtte gå. Bedre kunne ikke norsk politisk handlekraft vært demonstrert - tenk å klare å holde et forslag varmt så lenge!

Det er et kontroversielt lovforslag. Akkurat som Likestillingsombudets kirkeforslag er. Begge tematiserer frirom fra politisk styring; i det ene tilfellet kirkens autonomi, i det andre kapitalens. I Vårt Land har Kirkerådets leder redegjort for religionsfriheten: Kirken må være likestilt med andre trossamfunn som også får sine indre forhold unntatt. Det er helt nødvendig å ta hensyn til det mindretallet i kirken som ikke godtar kvinnelige prester. I det ene tilfellet står det m.a.o. om mindretallets religiøse behov for å diskriminere, og om dette behovet fortsatt skal ha forrang. I det andre tilfellet står det, som særlig NHO påpeker, om eiernes rett til å representeres ved hvem de vil - enten nå dette diskriminerer eller ikke. Men kvoteringsforslaget er ikke noe formelt diskrimineringsforbud. Det innebærer bare at eiere må finne så vel kvinnelige som mannlige styremedlemmer.

I ledersurveyen spurte vi om holdninger til en serie kvoteringsordninger. Generelt sett er et stort flertall for de fleste av ordningene. Innenfor næringslivet er oppslutningen generelt sett lavere - og klart lavere for kvotering til bedriftsstyrer enn til offentlige utvalg. Når næringslivet ivrer for tiltak, er det oftere innenfor andre sektorer enn innenfor egen. Men om denne tendensen er de ikke alene. Et overveldende flertall av kirkelige ledere er tilhengere av kvotering både til offentlige utvalg og til bedriftsstyrer. Men bare et mindretall sier seg enige i at likestillingsloven også bør omfatte «indre forhold» i kirken.

Vernes mest

I det minste deler kirken dette med kapitalen: Egne former for mannsdominans vernes mest. Det er slikt politikk kan kompensere for. Slik også statsråden ga uttrykk for da han, ifølge VG, erklærte seg møkk lei mannsdominansen i næringslivet. Kirkelig mannsdominans lar seg nok ikke omtale på akkurat samme måte - det blir for sekulært. Og enda mer kontroversielt i regjeringen, må vi dessuten tro. Derav kanskje også tausheten om det ene - og bråket om det andre? Men likevel: Ingen har ennå foreslått full kirkekvotering - bare at det formelle frirommet til å drive med diskriminering oppheves. Kvotering til bedriftsstyrer er en politisk maktdemonstrasjon. Den handler om å akseptere mannsdominansen, eller la være. På samme måte med likestillingslovens unntaksbestemmelse: Den handler om å akseptere diskriminering, eller la være. Hva er det vi venter på her? Kirke-stat-utredningen, kanskje?