Kjønn og klima

Kan kvinners klimabekymring brukes til noe?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SIDEN VALGET NÅ er over skal vi igjen snakke om klima. Og visste vi det ikke; kvinner, østlendinger og vi over 40 er mest opptatt av miljø og mest bekymret for klimaendringer. Menn, nordlendinger og de under 25 er minst bekymret, viser spørreundersøkelsen Infact har utført for Yara International ASA. Halvparten av de spurte er svært eller ganske bekymret for klimaendringene. Oslofolk er mest miljøengasjert mens nordlendinger ikke tror ekstremvær skyldes globale hetetokter, bare naturlige svingninger. Nordlendingene får tydeligvis i seg for mye frisk luft.

MEST BEKYMRET, det er kvinnene. Også tidligere undersøkelser har vist at kvinner oftere enn menn mener klimaendringene er menneskeskapte. Ifølge Infact-undersøkelsen har et kvinneflertall blitt mer miljøbekymret det siste året mens menns holdning er uendret. I pressemeldingen siteres den alltid tilstedeværende samlivsekspert Frode Thuen: «Resultatene tyder på av kvinner i større grad enn menn tar miljøproblemene innover seg. Kanskje det er fordi kvinner har en tendens til å være mer i kontakt med egne følelser enn menn?». Det er Thuens ord. Ikke mine.

Derimot har mennene størst tiltro til egne klimakunnskaper. Og flest menn mener miljødebatten preges av aktører uten kunnskaper. Bare hver fjerde kvinne føler hun vet hvilke utfordringer hun egentlig står overfor. Men hun er bekymret. Mer kjønnsstereotypt blir det neppe. Men det kan damene være stolte av.

«HVORFOR ER det bare stygge jenter som er opptatt av miljø?» Omtrent slik lød overskriften i et gammelt nummer av Det Nye. De hennafargete miljøjentene tente. Det har ellers vært mye harsk svette og testosteron i norsk miljøvern. Gutta har kjørt raske gummibåter og klatret i master mens jentene har hatt sommerjobb på småbruk og ledet studiesirkler. Uansett har alle vært kledd i kjønnsnøytral antimote, en altfor stor islender. Mannsdominansen har særlig preget bevegelser med lav demokratisk profil og sterke mannlige ledere, altså Bellona, Miljøvernforbundet og Framtiden i våre hender. Natur og Ungdom har derimot feminin overvekt, nå uten islender. Og når til og med Kvinner og klær og nå siste nummer at Henne, er grønne temanummer, er det ingen tvil: Klima er kvinnestoff. (Og paradoksene mellom forbruk og miljø blir særdeles synlige.)

NORGES MEST moralske professor Per Fugelli sier: «Vi bør hver eneste kveld folde hendene og takke Vårherre, Arbeiderpartiet og oljen i Nordsjøen for at de har gitt oss livet på sølvfat». Vi bekymrer oss mest når snøen uteblir og flommen strømmer inn i stua. Bekymring er uansett en sunn respons på farer. Uten engstelse og uten tvang, ingen endring. Vi venter på miljøvernminister Bjørnøy. I Infact-undersøkelsen sier kvinner seg i større grad enn menn villige til å redusere eget forbruk. Men det vi sier er ikke hva vi gjør. Kvinner er kanskje i enda større grad enn menn tilbøyelige til å svare politisk korrekt og prektig. Eller? Og uansett vil verken kvinner eller menn kutte i sine flyreiser. Er kvinner da bare glad i å sortere søppel?