Kjønn og skjønn

Fremst blant like menn?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I ÅR SOM I FJOR har Norge nominert to mannlige forfattere til Nordisk Råds litteraturpris. Dersom Edvard Hoem eller Øivind Hånes får prisen i morgen, skal jeg glede meg over at de vinner et stort, nordisk publikum og en pengepremie på 350 000 danske kr. Da Herbjørg Wassmo som første kvinne fikk prisen i 1987, hadde neppe noen ventet at en flodbølge kvinnelige, norske forfattere skulle følge. Men at det skulle bli fullstendig tørke, er forbløffende. Siden 1962 er bare åtte priser utdelt til kvinnelige forfattere. Wassmo er fortsatt den eneste norske. De øvrige sju fordeler seg på tre til Sverige, to til Danmark og én hver på Finland og Island.

SÅ ER DET kanskje slik som Nobelprisens leder, Horace Engdahl i Svenska Akademin, sa til Sveriges Radio for tre år siden. Han sa at de litterære komiteene har syntes at «mannlige forfattere skriver bedre enn kvinnelige i allmennhet». Sveriges Radio hadde regnet ut at mer enn dobbelt så mange svenske og fellesnordiske litteraturpriser går til menn som til kvinner. Nobelprisen i litteratur - den tyngste av dem alle - går åtte av ti ganger til en mann. «Det er lettere for en mannlig leser å forstå det som skrives av en mann. Det fins derfor en avstand som gjør at man ikke riktig følger med i en kvinnelig tekst», sa Horace Engdahl.

HVEM SOM SKRIVER skriver den beste boka i Norden et bestemt år, har neppe med kjønn å gjøre. Men når man ser på 45 tildelinger, og 45 nominasjonsprosesser, dukker det opp et mønster. Norge nominerer for eksempel oftere to menn enn nabolandene. I år har islendingene foreslått to kvinner, svenskene en mann og en kvinne. I fjor stilte både svenskene og finnene med to kvinner, danskene med én av hver, mens nordmenn og islendinger valgte to menn. Norge har aldri - i motsetning til alle de andre - nominert to kvinner. Derimot har vi foreslått Stein Mehren seks ganger og Dag Solstad og Edvard Hoem fire ganger hver.

I NOMINASJONSKOMITEEN sitter to menn, en forfatter og en litteraturkritiker. Har de problemer med å «følge med i en kvinnelig tekst»? Kanskje det. Men det skal sies at det langt bredere sammensatte Norsk Kritikerlag heller ikke har sløst med oppmerksomhet til kvinnelige forfattere av voksenbøker - bare tre har fått pris de siste 25 åra. Unntaket er Brageprisen - der de tre siste vinnerne i klassen for skjønnlitteratur er kvinner.Fordelingen hadde ikke vært noe å bråke med dersom det ikke fantes gode kvinnelige forfattere i landet. Men de siste åra har Norge hatt et rikt utvalg kritikerroste og prisbelønte kvinner, som uttrykker seg i flere sjangere, oversettes og leses i nabolandene.

KAREN BLIXEN var nominert til den første Nordisk Råds litteraturpris i 1962. Hun fikk den ikke, hun heller.