Kjønnskrig på norsk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER IKKE rart vi får gnagsår på turen mot likestillingsparadiset, når man må gå omveier om antifeminister som Ole Texmo (Dagbladet 18.7) og Kjetil Rolness (22.7).Kritikk og debatt er bra, løgn og bevisst fordreining av sannheten tjener verken den ene eller andre siden. Det er sånt som fører til krig. Kjønnskrig. Det er på tide å justere skytset med litt sannhet.

At Texmo fornekter menns vold mot kvinner som problem og hever fanen for voldsdømte fedre, kommer ikke som noen overraskelse på oss som har vært borte i mannen før. At han reduserer Alternativ til volds arbeid til «spreder av falske påstander om overgrep og omsorgssvikt fra fedre» faller på sin egen urimelighet. Selv i den svenske dokumentaren «Könskriget», som Texmo ellers flittig argumenterer ut fra, ble ATV lovprist som «good guys».

VERRE ER DET når Rolness under tittelen «Feminist-fusket fortsetter» bedriver det som vanskelig kan oppfattes som annet enn bevisst fusk med tall, for å undergrave problemet menns vold mot kvinner. Det er vanskelig å tro at den ellers oppdaterte akademikeren ikke kjenner til den største norske undersøkelsen som er gjort på feltet, utført av NIBR og SSB og offentliggjort i mai i år. Tallenes tale overdøver lettvint retorikk; hver fjerde norske kvinne mellom 20 og 54 år er blitt utsatt for vold eller trusler om vold av en partner. Ti prosent av kvinnene og to prosent av mennene har opplevd vold med stort skadepotensial fra samboer. Som Rolness riktig påpeker, er vold i hjemmet mest utbredt blant mennesker med andre sosiale problemer. At dette skal gjøre tallene mindre skremmende, er skremmende for meg.

SKREMMENDE ER det også at i 2003 ble ni norske kvinner drept av ektefelle eller samboer. At 2500 kvinner og 1959 barn flyktet til krisesentrene samme år. Og at krisesentre ennå ikke er et lovpålagt, offentlig ansvar. På samme måte som frivillige feminister har sikret krisesentre i norske kommuner, har ROKS - på tross av enkelte hårreisende uttalelser - gjort en viktig innsats for slike kvinner. Hvis Texmo og Rolness ønsker seg mer profesjonelle folk, bør de derfor gå inn for krisesentre som en offentlig oppgave. Vi trenger mer statsfeminisme, ikke mindre.