Denne uka var tusenvis av skolebarn i Norge i klimastreik. De føyer seg inn i en lang rekke opprop om mindre snakk, og mer handling for å begrense klimaendringene.

Da Dagbladet intervjuet en lang rekke klimaforskere i forbindelse med ekstremsommeren i 2018, påpekte de det samme: Vi må gjør mer. Siden den gang har 1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel, nok en gang understreket alvoret, og hvor mye det haster.

Et av tiltakene som har ligget i verktøykassa siden 90-tallet, er handel med klimakvoter. I utgangspunktet var kvotesystemene ment for nasjoner og industribedrifter, som er forpliktet til å kutte utslipp.

De siste ti årene har stadig flere enkeltpersoner og bedrifter begynt å kjøpe klimakvoter, helt frivillig, for å kompensere for egne utslipp - for eksempel fra flyreiser.

Utslipp fra langdistanseflyginger er foreløpig ikke mulig å unngå, da det ikke finnes praktiske alternativer, og flyene foreløpig er avhengig av fossilt drivstoff.

Utslippene må til null

Men å kompensere for utslipp gjennom kvoter, vil i seg selv aldri være en fullgod klimaløsning. Dersom den globale oppvarmingen skal stanses, må i praksis alle utslipp av klimagasser stoppe helt. Hvis ikke vil det fortsette å bli varmere.