Kjøpe klimakvoter?

Slik fungerer det, og dette sier klimatoppene om kvotekjøp og egne flyturer.

VANSKELIGE UTSLIPP: Lange flyreiser er en av utslippskildene som foreløpig er vanskelig å gjøre noe med, fordi det ikke finnes praktiske alternativer som slipper ut null. Mange kjøper derfor klimakvoter for å kompensere for utslippene sine. Foto:: Jian Chen / REX / NTB Scanpix
VANSKELIGE UTSLIPP: Lange flyreiser er en av utslippskildene som foreløpig er vanskelig å gjøre noe med, fordi det ikke finnes praktiske alternativer som slipper ut null. Mange kjøper derfor klimakvoter for å kompensere for utslippene sine. Foto:: Jian Chen / REX / NTB ScanpixVis mer

Denne uka var tusenvis av skolebarn i Norge i klimastreik. De føyer seg inn i en lang rekke opprop om mindre snakk, og mer handling for å begrense klimaendringene.

Da Dagbladet intervjuet en lang rekke klimaforskere i forbindelse med ekstremsommeren i 2018, påpekte de det samme: Vi må gjør mer. Siden den gang har 1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel, nok en gang understreket alvoret, og hvor mye det haster.

Et av tiltakene som har ligget i verktøykassa siden 90-tallet, er handel med klimakvoter. I utgangspunktet var kvotesystemene ment for nasjoner og industribedrifter, som er forpliktet til å kutte utslipp.

De siste ti årene har stadig flere enkeltpersoner og bedrifter begynt å kjøpe klimakvoter, helt frivillig, for å kompensere for egne utslipp - for eksempel fra flyreiser.

Utslipp fra langdistanseflyginger er foreløpig ikke mulig å unngå, da det ikke finnes praktiske alternativer, og flyene foreløpig er avhengig av fossilt drivstoff.

Utslippene må til null

Men å kompensere for utslipp gjennom kvoter, vil i seg selv aldri være en fullgod klimaløsning. Dersom den globale oppvarmingen skal stanses, må i praksis alle utslipp av klimagasser stoppe helt. Hvis ikke vil det fortsette å bli varmere.

Å kjøpe klimakvoter blir derfor, blant annet av FN, omtalt som en slags «siste utvei», for å kompensere for utslippene du foreløpig ikke klarer å unngå.

Mantraet er å først få en oversikt over hvor store utslipp du har, redusere så mye du kan, og bare da kjøpe klimakvoter for å kompensere for resten.

- Alle positive bidrag er positive, sier Bjørn Samset, klimaforsker ved Cicero senter for klimaforskning.

- Kjøper du kvoter for å kompensere for flyturer, bidrar du med penger inn i et system vi prøver å bruke til å få ned utslippene, og det er bra. Men det er viktig å huske at utslippene dine er der uansett, sier han.

- Hvis du skulle hatt en virkelig effektiv kvote måtte den ført til at karbon ble tatt ut av atmosfæren, og det gjør de ikke per i dag.

Får kvotespørsmål

I Miljødirektoratet opplever de jevnlig å bli kontaktet av privatpersoner og bedrifter som har spørsmål om klimakvoter.

- De vil vite om de kan kjøpe kvoter for å gjøre opp for utslippene sine, eller bli klimanøytrale ved å kjøpe kvoter, sier Carina Lillestøl, rådgiver i klimakvoteseksjonen i Miljødirektoret.

Hun sier at Miljødirektoratet ikke gir anbefalinger om hva slags kvoter folk bør kjøpe, men at de forsøker å gi veiledning om hvordan ulike typer kvotesystemer fungerer.

To typer klimakvoter

Kvotesystemer kan generelt deles i to typer: Den ene er et lukket system, der det blir trykket opp et bestemt antall kvoter, og der en kvote gir en bedrift rett til å slippe ut ett tonn CO2. På den måten har man satt et «tak» på de totale utslippene. EUs kvotesystem er laget på denne måten.

Den andre er et system uten noen begrensning på antall kvoter, der inntektene fra kvoter finansierer klimavennlige prosjekter. Det kan for eksempel være vindmøller eller mer effektive kokeovner. Der representerer hver kvote utslipp tilsvarende ett tonn CO2, som man beregner at det klimavennlige prosjektet har spart atmosfæren for. FNs kvotesystem fungerer på denne måten.

I begge tilfeller betaler du for at noen andre skal redusere utslippene sine. Utslippene du selv er ansvarlig for, for eksempel fra flyturer, havner fortsatt i atmosfæren.Men fordi du betaler for at noen andre skal la være å slippe ut en tilsvarende mengde, øker ikke verdens utslipp mer enn de ellers ville gjort.

Både med EU-kvoter og særlig FN-kvoter, er det diskusjoner om hvilken effekt det har å kjøpe dem som klimakompensasjon.

EU-kvoter

Styrken ved EU-kvoter er at det bare finnes et begrenset antall av dem, og at hvis du kjøper og sletter en kvote, har du i praksis slettet en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2.

- Med et tak i kvotesystemet, kan du være trygg på at du samlet sett får en utslippsreduksjon, så lenge det deles ut færre kvoter enn de totale utslippene, sier Steffen Kalbekken, forsker ved Cicero.

Tidligere har det vært et veldig stort overskudd av EU-kvoter, som gjorde systemet ineffektivt. Det er imidlertid innført reformer, som har bidratt til at prisen på en EU-kvote har steget fra 5 Euro til over 20 Euro.

Dette er blitt tolket som at systemet nå har begynt å fungere etter planen. Norges klimapolitikk er tett knyttet til EUs kvotesystem.

EU-kvoter er vanskeligere å få tak i for privatpersoner, fordi systemet er designet for industribedrifter, og ikke frivillige kjøp fra folk flest. Selskapet Chooose, som Dagbladet skriver om i dag, opplyser at de tilbyr EU-kvoter, men bare til kunder som spesifikt ber om det.

FN-kvoter

FNs klimasekretariat (UNFCCC) påpeker overfor Dagbladet at styrken med FN-kvoter, er at det blir sjekket og kontrollert at utslippskuttet du betaler for faktisk har skjedd.

- Dette i motsetning til å betale for lovnaden om at noe kanskje skjer i framtida, sier David Abbas i UNFCCC til Dagbladet.

Dette er også kvoter som er enkle å kjøpe for privatpersoner, da det finnes mange tilbydere av dem, og pengene går til klimavennlige prosjekter. FN-kvotene koster alt fra noen få kroner til godt over 10 Euro. Interessen for å kjøpe dem har i mange år vært mye lavere, enn hva man håpet på da systemet ble laget i forbindelse med Kyotoavtalen i 1997.

En utfordring med FN-systemet, er at det i mange tilfeller, særlig når det gjelder prosjekter for fornybar energi, har vært vanskelig å si helt sikkert at det var muligheten til å tjene penger på klimakvoter, som gjorde at prosjektene ble bygget. Kvotene kan dermed ha finansiert noe ville skjedd uansett.

Kvotene er heller ikke omfattet av noe «tak» som setter en begrensning på utslipp.

I tillegg stilles det spørsmål ved om det har noe for seg å kjøpe kvoter, hvis pengene går til et prosjekt som ikke lenger trenger kvoteinntekter for fortsette driften. Dette dreier seg særlig om eksisterende prosjekter for fornybar energi - som vind, og vann.

Skryt for kvotestrategi

Klima- og miljødepartementet (KLD) sluttet å kjøpe kvoter fra den type prosjekter allerede i 2013, fordi de mener klimaeffekten av å kjøpe dem er null.

- Du skrur ikke av ei vindmølle, og du skrur ikke av et vannkraftverk, bare fordi du ikke får inntekter fra klimakvoter, sier Sveinung Rotevatn (V), statssekretær i KLD til Dagbladet.

KJØPER KVOTER FOR STATEN: Klima- og miljødepartementet, her ved statssekretær Sveinung Rotevatn (V) Foto: Jan T. Espedal
KJØPER KVOTER FOR STATEN: Klima- og miljødepartementet, her ved statssekretær Sveinung Rotevatn (V) Foto: Jan T. Espedal Vis mer

Klimadepartementet opplyser at de bare kjøper kvoter fra prosjekter som er helt nye, eller som kan bevise at de trenger inntektene for å fortsette (såkalt «sårbare prosjekter»). Dette er en strategi klimaforsker Glen Peters ved Cicero nylig ga skryt til Klimadepartementet for, i en sak hos NRK.

Carsten Warnecke ved New Climate Institute i Køln, sier til Dagbladet at dersom folk vil være så sikre som mulig på klimaeffekten av kvotekjøp, bør de se etter helt nye prosjekter. Rett og slett fordi det er «veldig, veldig vanskelig» for folk å vurdere om prosjekter er finansielt sårbare eller ikke.

Dagbladet har spurt lederne for tre miljøorganisasjoner om de kjøper klimakvoter for å kompensere for egne utslipp:

Bård Vegar Solhjell, leder for Verdens naturfond (WWF) i Norge:

- Kjøper du klimakvoter for å kompensere for dine egne utslipp?

- Ja, for eksempel for større ferieturer, så gjør jeg det. Men jeg er også bevisst på at det å kjøpe kvoter ikke er et fullgodt alternativt til å kutte en flytur, og at det er store variasjoner på kvaliteten på kvotene man kjøper som individ. De kvotene skiller seg veldig fra for eksempel EUs kvotesystem.

KJØPER KVOTER: Bård Vegar Solhjell i WWF. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KJØPER KVOTER: Bård Vegar Solhjell i WWF. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Hva gjør du for å sjekke hva slags kvoter du kjøper?

- Jeg må nok bare innrømme at som veldig mange andre, går jeg ikke dypt inn i hva jeg kjøper. Det er nok en svakhet ved systemet. Jeg tror det er veldig få privatpersoner, men også bedrifter og organisasjoner, som har mulighet til å gjøre den typen research. Men siden jeg har litt kunnskap, har jeg googla hvilke selskaper som har fått god omtale, og blir sett på som troverdige.

Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero:

- Kjøper du klimakvoter for å kompensere for egne utslipp?

- Nei, i Zero gjør vi ikke det. Det ville vært veldig rart om vi hadde så liten tro på vårt eget arbeid, at vi brukte pengene vi skaffer på å betale for andres klimatiltak. Vi mener de pengene er bedre anvendt på vår egen virksomhet.

KJØPER SJELDEN KVOTER: Marius Holm i Zero. Foto: Zero
KJØPER SJELDEN KVOTER: Marius Holm i Zero. Foto: Zero Vis mer

- Når det er sagt, vil jeg forsåvidt oppfordre folk til å kjøpe kvoter for å kompensere for utslipp de ikke klarer å unngå. Og så er det mer og mindre effektive kvoter man kan kjøpe. Du kan støtte gode prosjekter gjennom å kjøpe kvoter, men hvis du reelt skal nøytralisere utslipp ved å kjøpe kvoter, må kvotene tas ut av et system der det er satt et tak, som EU-systemet.

- Hva med som privatperson, kjøper du kvoter da?

- Jeg har gjort det noen ganger, men har ikke noe systematikk på det. Da har jeg bare kryssa av for kvoter, sånn som SAS tilbyr, når du kjøper billett. Men jeg prøver heller å fly minst mulig privat, og kjøre elbil og bruke annen nullutslipps-transport.

Anja Bakken Riiise - Leder i Framtiden i våre hender

- Kjøper du klimakvoter for å kompensere for egne utslipp?

- I all hovedsak, nei. Jeg mener det viktigste jeg kan gjøre som privatperson, er å kutte i mine egne utslipp, og redusere min egen belastning på planeten direkte. Det er vanskelig å få et grundig innblikk i hva det å kjøpe kvoter fører til av kutt, så jeg har ikke gjort det bortsett fra da jeg var på utenlandsreise i fjor. Jeg får dårlig samvittighet av å fly, så når jeg først skulle ut, så bestemte jeg meg for å kompensere gjennom TRINE. De investerer direkte inn i lokale småskala-prosjekter for fornybar energi.

KJØPER LITT KVOTER: Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. Foto: Framtiden i våre hender
KJØPER LITT KVOTER: Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. Foto: Framtiden i våre hender Vis mer

- Ser du da på flyturen din som klimanøytral?

- Nei, jeg gjør ikke det. Utslippene mine som oppstår av hvordan jeg forflytter meg, fra oppvarmingen av boligen, maten jeg spiser, de havner i atmosfæren. Det er derfor det er så viktig å ta tak i alt vi gjør i livene våre. Hvis jeg absolutt må ta en flyreise, mener jeg det er bra å gjøre noe for å kompensere, men jeg klarer ikke se på det som å utlikne utslippene mine.

- Hva med i Fremtiden i våre hender?

- Det viktigste for egen virksomhet i denne sammenhengen, er å redusere våre egne utslipp.Vi har blant annet minimert behovet for flyreiser, ved å investere i ordentlig videokonferanseutstyr. De få flyreisene vi tar, kompenserer vi gjennom Myclimate. Litt av grunnen til at vi benytter oss av dem, er at de har sertifisering fra Gold Standard, som også gir et sosialt aspekt.